Australia2009

Da er turen over!

2009-08-11T18:25:00.003+08:00

Da kan jeg fortelle at vi er kommet hjem. Hjem til vår nye leilighet på vinterbro!

Vi hadde noen fantastiske dager i selbu, med skikkelig knallvær før vi kjørte sørover til bærum. På søndag startet letingen etter ny leilighet (vår er leid ut til desember...), og mandag flyttet vi! Snakk om flaks!

Så da er den lange reisen definitivt over. Det blir lenge til neste tur, vi er litt mettet nå... Nå er det skole for fullt fremover, og det er litt digg å være tilbake til hverdagen igjen!

28.07-01.08

2009-08-02T03:45:00.000+08:00

28.07 (fortsettelse)
Turen til Mumbai er lang. Først flyr vi Bangkok-Kuala Lumpur(igjen..), det tar to timer. Deretter er det seks timer venting i Kuala Lumpur, Før vi flyr fem timer til Mumbai. Da er vi passe lei av reising, og klare for litt mat, en dusj, og senga. Vi har på forhånd sett oss ut et hotell midt i byen, som ser fint ut. Guideboken anbefaler å se hotell først før det bookes, da det gjerne ”overdrives” litt på nett. Etter en times kjøring i en bitteliten taxi fra andre verdenskrig, kommer vi frem til ”hotellet”. Og ja, særlig vakkert syn var det ikke. Vi ble litt rådløse. Mumbai er Indias største by, og er også byen med dyrest overnatting... Etter nok en taxitur i nabolaget ender vi på Strand Hotell. Hotellet er ok, selv om 400 kroner virker i meste laget for oss som er vandt med Thailandske priser... Halv fire er klokken, vi har vært oppe snart et døgn. God natt.
29.07
Tid for å utforske Mumbai. Mumbai er et høl av en by. Jeg tror jeg kan si at det er den verste byen jeg har vært i. Innbyggertallet ligger på rundt 21 millioner, dersom man teller med alle som bor der ulovlig. Det er skittent overalt, forurensningen henger tungt over byen, og fattigdommen er veldig synlig. Trafikken er et kaos av tuting og stillestående kø. Byen har også veldig lite å by på for turister, jeg siterer guideboken(Globetrotter): ”Though Mumbai is India’s biggest city it has relatively few major sights, and one day is sufficient to take in its high points”. Altså når selv boken med tittel “Goa and Mumbai” sier at en dag er nok, kan en jo lure…
Vi går oss en tur i gaten hotellet ligger i, og da får vi med oss ”Gateway of India”, visstnok en vakker port inn til byen, og hotellet Taj Mahal som var under restaurering etter terrorangrepene i november. Deretter prøver vi å finne oss noe mat. Vi gir opp å finne et sted som ser noenlunde rent ut, så vi må ta til takke med en skitten liten restaurant. Her får jeg virkelig følt på kroppen hvordan kvinneundertrykkelse føles. Kun menn er på restauranten, og ingen ser på meg, hilser på meg eller snakker til meg. Når vi skal bestille står servitøren med ryggen til meg mens Thanh snakker for oss begge. Så utrolig ekkel følelse. Mange av kvinnene i gatene går veldig tildekket, og er stort sett stille. Bybildet preges i hovedsak av menn. Det er flere ganger jeg opplever at ingen vil snakke med meg. På et vis er jeg glad for å få oppleve dette, det gjør jo at jeg setter enda mer pris på at jeg er født i et så vakkert land som Norge.
Etter maten prøver vi lykken hos Jet Airways.Vi ser ikke for oss hvordan vi skal holde ut her en uke til, så vi prøver å endre billetten vår. Det går lekende lett, og ny avreise er torsdag kveld/natt. Til da får vi bare overleve som best vi kan.
Vi tar oss en guidet tur i taxi (taxi er eneste fremkomsmiddel som funker i byen, men det er heldigvis billig). Turen blir egentlig bare trist, da den understreker hvor lite Mumbai har å by på. Vi får se universitetet, en gjengrodd bane som det av og til spilles cricket på, to slitne parker, et enda slitnere tempel og Tower of Silence. Tower of Silence er der de som tilhører parsireligionen legger ut sine døde for å bli spist av fugler. Ja, der ble vi enda gladere for at billettene har fått ny dato påskrevet. Jeg ser litt skeptisk på fuglene rundt meg, og undrer på hva de har spist i det siste. Æsj...
Etter taxituren rusler vi litt i gatene. Det kryr av folk. Overalt! Gatene er også fulle av tiggere. Den ekstreme fattigdommen enkelte lever i, gjør at jeg blir helt satt ut. Da en liten naken og skitten gutt kommer mot oss, og holder opp armen for å indikere at han trenger penger til mat, sliter jeg med å holde tårene tilbake. Hvordan skal vi liksom nyte feriedager her? Denne byen er bare full av elendighet og triste skjebner. Det blir til at vi tar lite bilder, da det er ekkelt å ta bilder av folks fattigdom, spesielt med et speilreflekskamera til en indisk årslønn... Vi kommer oss tilbake til hotellet, og tenker at nå er det bare en dag igjen...
30.07
Siste dag i Mumbai! Vi bestemmer oss for å prøve å komme oss litt unna gatebildet og varmen, og tar taxi til det beste kjøpesenteret. At dette er det beste kjøpesenteret i Indias største by, er jo også litt trist da... Men vi klarer likevel å slå ihjel litt tid, og kjøper med noen souvernirer.Flyet vårt går kvart på to på natta, men i halvåttetiden er vi så lei av India, at vi drar innover mot flyplassen. Taxituren til flyplassen tar to timer, vi kjører i saktegående kø hele veien. På flyplassen må vi gjennom tidenes værste innsjekking. Hele prossessen tar nesten 4 timer, så vi er takknemmelige for at vi dro så tidlig. Først står vi eeeevigheter i kø for å sjekke inn bagasjen. Deretter står vi eeeevigheter i kø for å emigrere ut av landet. Så følger sikkerhetskontrollen. Her er det ikke akkurat effektivt, og folk er ikke akkurat vennlige. Dama røsker tak i BH’en min, og dæljer i bagasjen. Vel ferdige er vi helt stumme, og bare ser på hverandre, dette er det værste vi har vært med på! Etter den lange prossessen sier peanutblæra mi fra, men flyplassen til byen med 21 millioner innbyggere har hele tre toaletter som fungerer inne på dette området. Nok en runde med køståing. Det er en lettelse å komme seg ombord på flyet. Setene har de beste skjermene vi har sett hittil, men vi er for trøtte til slikt, og sovner etter å ha fått servert ett eller annet som smakte spy.
31.07
Klokken fire(Londontid) blir vi vekt for mat. Passe ok denne gang, men altfor lite. Så dårlig flymat har vi ikke fått før. Men det gjør ikke noe, for snart lander vi i London! Vi har store håp om å få booket om turen videre til Trondheim i dag. Dessverre er ikke SAS-arbeideren på Heathrow særlig medgjørlig, og selv ikke krokodilletårene mine hjelper. Jeg vil hjeeeem! Etter å ha vært på reisefot de siste fem ukene, og ikke sett familie og venner siden 2008 er vi klare for Norge. Men det innebærer mist 2000 kroner på hver å betale ”for vi har altså kjøpt de aller aller billigste billettene, og man får det man befaler for”. Hva skjedde med relanseringen av service? De billige billettene er utsolgt, og vi får høre at vi ikke engang kan vente og håpe på at noen ikke møter opp ”for de vil heller fly med tomme seter enn å la oss med sååå billige billetter fly”. Ja, de blir en stund til neste gang jeg reiser med SAS. Velvel, det er bare å godta det, vi blir i London til tirsdag. Det tar litt tid å omstille seg. Vi finner oss et hostell ved Kings Cross, der vi tar inn på timannsrom. Vi tar en dusj, spiser litt og går ut. Verden ser litt lysere ut nå. Jeg har jo alltid drømt om å reise til London! Og så vakkert det er her! Overalt er det så rent og pent, og vakre bygg. Også lufta da! Man kan jo dra inn skikkelig ned på lungene uten at man føler at livet blir kortet inn med hvert drag. London viser seg fra sitt vakreste, med knallblå himmel og 20 grader. Vi bare rusler rundt og smiler, puster, og setter uendelig stor pris på at vi er her og ikke i Mumbai. Jeg ringer hjem fra en rød telefonkiosk, mamma vi er i London! Jeg tror nesten de hjemme ble litt letta de også...Vi lager oss middag på hostellet, hvilken luksus å få lage sin egen mat! Vi disker opp med pasta, salat og dessert. Mmmm! Når klokken blir åtte holder vi ikke ut lengre, og stuper i søvn. Vi har tross alt en lang reise, og en lang dag bak oss, i tillegg til en del timers tidsforskjell...
01.08
12 timer senere våkner vi uthvilt med et smil om munnen. Den beste natta på lenge til tross for at vi delte rom med åtte andre. Vi er i London! Vi spiser frokost på hostellet, og setter kurrsen mot Big Ben. Vi er lykkelige turister, og får med oss det meste som er å se rundt Westminster og West End. Det ble masse bilder! Litt sjokk å gå på cafe, og oppdage at prisene er det tidobbelte av det vi har betalt de siste ukene, men det er verdt det.

20-28.07

2009-08-02T03:41:00.004+08:00

20.07
Dagen for sightseeing! 95% av Thailands befolkning er buddhister, så da er man jo nødt til å innom et par templer når man befinner seg i hovedstaden. En fin anledning for Thanh til å utforske sin buddhistiske side. Vi tok båt til Wat Arun, et av Bangkoks mest kjente templer.

[Wat Arun sett fra elven]

Tempelet er dekorert med knust kinesisk porselen- en god måte å drive med resirkulering på. Litt skuffende var det ikke mulighet for å gå inn i tempelet, selve greia er utenpå. Vi gikk nesten helt opp på tårnet, som var utrustet med skrekkelig høye trappetrinn(noe som skulle symbolisere den vanskelige veien til Nirvana).

[Meg i trappen]

Etter Wat Arun dro vi direkte til Wat Pho, og som man kanskje forstår betyr Wat tempel- et av de første Thailandske ordene vi lærte. På Wat Pho leide vi oss en privat guide, som var verdt hver en baht han fikk betalt. Vi fikk ikke bare interessant informasjon om tempelet og dets historie, men også generell informasjon om buddhismen og Thailand. En hyggelig kar.
Etter mye tempelhistorie, var det på tide med litt mat. Så var det på tide med skreddertur nummer to. Her falt også Thanh for fristelsen, og bestilte tre skjorter. Og etter litt om og men, bestilte jeg tre topper jeg og. Flinke selgere er de, vi får bare håpe de er like flinke til å sy!

21.07
Langversjon:
I dag gikk vi ut i fra hotellet vi bodde på, for å dra til en av Bangkoks største turistattraksjoner, Grand Palace. Ute på gaten treffer vi en hyggelig mann, som kan fortelle oss at i dag er en hellig dag for buddister, slik at Grand Palace er stengt frem til klokken 2. Mannen forteller at han er politimann, og har dagen fri for å tilbringe med familien. Han foreslår for oss å dra til ”den stående Buddhaen”, og ”lucky Buddha”. Han forklarer hvordan vi kan ta bussen dit eventuelt ta en ”tuk-tuk”. En Tuk-tuk kommer akkurat kjørende forbi, og han stopper og tar oss med. Vi kjører til den stående Buddha, som er en kjent turistattraksjon, som også er omtalt i guideboken vår. Deretter blir vi kjørt til Lucky Buddha. Denne er ganske gjemt, og han forteller at alt for mange turister går glipp av dette stedet. Idet vi går inn i tempelet begynner det å plaskregne, så vi blir nødt til å stå der inne rundt en halvtime til det værste har gitt seg. I tempelet er det en hyggelig guide, som spør hvor vi har vært tidligere i Bangkok, og hvor vi har tenkt oss senere. Siden vi er studenter, anbefaler han oss å dra innom TAT, som er Thailands ”offisielle turistforening”. Han forteller at de lager gode pakketilbud med reise og hotell. Dette høres glimrende ut. Etter at han har ruslet avgårde kommer en annen man, som forteller han er soldat, men også han har fri pga helligdagen. Han begynner også å fortelle om TAT. Kraftig imponerte over servicen og hjelpsomheten, ber vi tuk-tuksjåføren om å kjøre oss dit. TAT skiltet henger godt synlig i vinduet, og vi går inn og blir møtt av en svært hyggelig kar, som snakker godt engelsk. Han anbefaler oss å reise til Koh Chang, en fin øy på østkysten. Etter en stund har vi sagt ja til en firedagerstur dit. Vi bestemmer oss for å skjemme oss bort litt, etter mange uker på billige hoteller og skitne hosteller. Dette er eneste luksusen vi unner oss, så vi booker et skikkelig fint hotell. Vi får se brosjyren, og faller pladask. Full avslapning i fire dager, på ett spa-resort, kan det bli bedre?? Deretter tar tuk-tuken oss til nok en skredder, han får visstnok betalt av de stedene han kjører innom. Siden han har vært så snill og kjørt rundt på oss hele dagen, sier vi ja til å gå inn og late som om vi skal ha noe. Vi ender opp med å bestille en vinterjakke hver (til vårt forsvar trengte vi det begge, da vi begge har lett etter en fin jakke omtrent et år). Glade og fornøyde drar vi tilbake til hotellet. Og der går det opp for oss. At vi har blitt lurt. Det er slett ingen helligdag i dag. Det finnes ingen ”lucky Buddha” – det er kun et sted der turister blir lurt. Reisen ble ikke kjøpt på TAT, men hos et firma med skremmende lik logo. Skredderen vi var oss er slett ikke noen offisiell leverandør hos kjente europeiske merker. Vi er innmari sinte på oss selv, og uendelig skuffet over at to oppegående mennesker kan være så utrolig blonde. Alle vi har møtt må ha vært med på det, fra den hyggelige ”politimannen”, til tuk-tuksjåføren, de to vi møtte ved Buddhaen, det falske TAT kontoret, og skredderen. Det blir en søvnløs natt, og vi ser konspirasjoner overalt.
Kortversjonen: Vi ble lurt...
22.07
Dagen brukes til å fly mellom de to skredderne. Vi er lettet over at arbeidet på vinterjakkene faktisk er påbegynt, og at det ser ut til at vi faktisk vil få et godt sluttresultat – selv om de ikke er det de påsto å være.
Vi tar også turen til Grand Palace, som selvsagt var åpent i går også. En litt stiv inngangspris gjør at vi velger bort guiden, og dermed får vi egentlig ikke så mye ut av det. Hovedattraksjonen er The Emerald Buddha, en halvmeter høy statue i jadestein.

Vi drar tilbake, og forbereder oss på morgendagens reise mot kysten. Vi krysser fingrene for at det faktisk er en reise vi har bestilt, og at ikke pengene bare har forsvunnet i løse luften. Det blir nok en søvnløs natt.
23.07
Vi blir heldigvis hentet av minibussen som avtalt. Det blir en lang reise, fra åtte om morgenen, til vi er fremme ved luksushotellet klokken fem. Der blir vi vist til Bungalowen vi har leid. Først da kommer tårene. Stedet kan best beskrives som et høl. Ordet luksus er totalt malplassert. Ingen av veggene er tette, vinduene er erstattet med plastpersienner, dusjen ligner en utedo. Vi blir totalt rådløse. En telefon til forsikringsselskapet avslører at vi ikke er dekket mot svindel, kun tyveri. De ber oss ta kontakt med politiet, og ønsker oss fortsatt god sommer. En telefon hjem hjelper ikke stort det heller. Vi vurderer å dra tilbake til Bangkok, men det er en nitimers tur, og pengene forsvinner ut av vinduet. Jeg sitter og hulker i resepsjonen, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Da kommer en engel av en hotellmanager, og forteller at han kan oppgradere oss fra hølet av en bungalow til Thai suiten deres, uten at vi trenger å betale noe ekstra. Suiten er fantastisk, og ligner litt mer på det vi brukte sparepengene våre på. Totalt utmattet etter den lange dagen, sovner vi søtt i himmelsengen.

24.07
Den lange hvite stranden som ”TAT-mannen” lovte oss, er nokså fraværende, men hotellet har et fint basseng så det gjør ikke så mye. Vi slapper av med en god bok. Da dett begynner å regne, benytter vi tiden til en times aromamassasje. Jada, dette kan vi bli vant til!
25.07
Man kan jo ikke ligge å slappe av hele dagen, så i dag dro vi på elefantsafari!. Fantastiske dyr! Først gikk vi en runde i skogen/jungelen, deretter satte elefanten kursen mot elva. Der fikk vi bade med elefanten! En uforgelemmelig opplevelse, som best kan beskrives med bilder! Å sitte direkte på 2500 kilo muskler er en spesiell opplevelse...

Vel tilbake på elefantfarmen, får vi øye på en liten babyape. Jeg faller pladask for det lille nurket, som føles som en ekte liten menneskebaby, hadde det ikke vært for frekkheten. I det den krabber opp på hodet mitt, tar den øredobben min. Jeg leter febrilsk etter den på bakken, før apen gliser mot meg med øredobben i munnen. Jeg blir livredd for at den skal svelge den og kveles, men får heldigivs tak i den. Makan til frekkhet! Men søt var den da:- )
26.07
Siste dag ved kysten før resten av turen tilbringes i storby. Vi sitter mest mulig i solen, men jeg er likevel redd jeg reiser tilbake som en skikkelig bleikfis. Jaja, det finnes faktisk viktigere ting i livet.
27.07
Klokken ni blir vi hentet av minibussen igjen, også starter den laange turen. Vi blir tildelt katapultsetene bakerst i bussen, og hopper og spretter hele vegen tilbake til Bangkok.
På hotellet har jakkene ankommet, og dessverre passer de ikke. What to do? Vi tar en sjanse, og drar til skredderen igjen. De fikser heldigvis mye på en kveld, og i løpet av et par timer sitter vi begge med jakker som passer mye bedre.
28.07
Tid for å forlate Thailand. Vi har lært mye. Nummer en, ikke stol på fremmede! Nummer to, det er mange mannegriser her i verden! Jeg har mistet tellingen på antall vestlige femtiårige griser som vandrer rundt hånd i hånd med sine nyinnkjøpte tjueårige Thaikoner. Det går kaldt nedover ryggen hver gang jeg ser dem, og det er MANGE av dem... Likevel, Thailand er et fantastisk land, som jeg ikke føler meg helt ferdig med enda...
Nå venter Mumbai, India. Er vi klare for det? Nei, men om en uke er vi hjemme! Og da tror jeg at jeg holder ut hva som helst...

13-19.07

2009-07-20T12:11:00.007+08:00

13.07
Kvart på seks lander vi i Kuala Lumpur. Altfor trøtte. Vi hadde planer om å treffe Didrik her, en kompis av Thanh, men det rekker vi akkurat ikke(ironisk nok skulle han fly til Sydney).Vi veksler litt penger, og setter oss inn i en taxi, for å kjøre til hotellet (som vi faktisk booket på forhånd). Turen tar en time, og jeg sover godt. Vel fremme, kan de fortelle oss at vi ikke får sjekke inn før klokken tolv (ja vi var optimistiske, men vi var TRØTTE). Vi setter igjen bagasjen, og setter kursen mot sentrum, med mat som mål. Det er VARMT og KLAMT. Gatene er et kaos av lukter, og her blir jeg introdusert for durian. Dette er en frukt, og har du ikke luktet den, kan jeg dessverre ikke forklare den. Det er rett og slett noe av det værste og mest intense jeg har luktet. Vi tar toget inn til sentrum, og etter litt om og men (kultursjokk til tusen, og overtrøtt) finner vi et sted der jeg synes det er trygt nok å spise. Vi tar oss tilbake til hotellet igjen, og får litt etterlengtet søvn. Deretter er det Kuala Lumpur by night. Vi har planer om å opp i Kuala Lumpurs twin towers, og har fått høre av Didrik at man må være tidlig ute om morgenen, så vi sjekker ut dette. Det viser seg at man må være det halv ni om morgenen, da et visst antall billetter blir delt ut gratis. Deretter er det stengt. Vi tar litt bilder, drar tilbake til hotellet, og stiller vekkeklokka.

[Petronas Twin Towers, Kuala Lumpur]

14.07

Klokken åtte bråvåkner vi. Oh noooo! Vi har forsovet oss en og en halv time. Ikke sjangs om vi rekker det nå! Vi hiver likevel på oss fillene, og stormer ut døren, tar de t togene mot skyskraperne, og kommer nøyaktig fem minutter for sent. Vi rekker å høre at det er tomt for billetter. Nokså surt, men ikke noe å gjøre noe med. Det er altfor varmt for oss ute, så vi blir litt inne på senteret og spiser. Vi følger en guide vi fant på nett, med ”Kuala Lumpur på 24 timer”, og tar toget til chinatown, og til Kuala Lumpurs Karl Johan. Ikke så altfor imponerte blir vi litt motløse. For oss var de to tårnene virkelig imponerende å se på, fantastiske byggverk.

[Oss med tårnene i bakgrunnen. Litt forurenset luft....]

Foruten dem har Kuala Lumpur lite å by på. Mye lukter og fattigdom. Kontrastene er store. Vi forviller oss inn på nok et senter, der de faktisk har innendørs tivoli. Ikke bare på tull heller, det er en skikkelig berg-og-dalbane der inne! Vi finner oss en bokhandel, og kjøper guidebok om Thailand, og Mumbai. Deretter spiser vi, og drar tilbake til hotellet. Det blir tidlig opp i morgen, og da kan vi ikke forsove oss!
15.07
Klokka ringer altfor tidlig. Flyet til Bangkok går ti over ni, så taxien henter oss klokken seks. Resepsjonisten på hotellet er så hyggelig, at de gir oss hotellfrokosten som takeaway på turen. I taxien vinker vi adjø til Malaysia. Vi er klare for Thailand. Flyturen går smertefritt, så kommer vi ut i annkomsthallen. Eeeh... hva nå? Vi hadde liksom ikke planlagt noe lengre, så det ender med at vi setter oss ned med den ferske guideboken og søker ut neste mål. Vi ønsker oss ut mot kysten, og finner øyen Ko Samet, som ser ut som et fint mål. Vi finner ut at for å komme dit må vi ta buss. Men først er det taxi i ca en time til bussentralen. Deretter venter vi et par timer på bussen, så er det buss tre og en halv time. Det var laaangt, på smal og humpete veg(av en eller annen grunn kjørte vi ikke på mootorvegen). Vi kom fram til et lite innbydende sted, og gikk for å finne båten som skulle ta oss ut til øya. Båten går når det er 20 passasjerer, ellers så må de som tar båten betale for de ”som manggler” dersom det er for få. Dette medfører at prisen doblet seg, noe som var hardt og svelge for en av de tyske turistene. Vi rister litt på hodet, turen koster uansett ikke mer enn 20 kroner liksom...

Båtturen tar omtrent en halvtime, og jammen er jeg glad jeg ikke hadde en dårlig dag, for her kunne jeg lett ha blitt sjøsyk... Vel fremme finner vi oss en liten Bungalow på Tok`s little hut, og går for å spise litt mat. Middagen koster ca 50 kroner for to, med drikke. Dette kan vi venne oss til! Etter en etterlengtet dusj stuper vi i seng, en lang dag med mye reising!

[Lisbeth kysser fisken...]

[Utsikten fra hytta vår. Vi ser havet!]

16.07

Vi finner ut at vi har valgt å reise til Thailand midt i regntiden. Dette medfører lite sol, og mye skyer, og en del regn. Men det er egetnlig helt greit, det betyr mindre turister, og varmt er det jo uansett. Vi legger oss til på stranden, og nyter dagen. Vannet er himmelsk varmt. Vi kjøper oss en kokosnøtt, som vi gomler i oss. Dette er jammen livet!

17.07
Nok en deilig dag på stranden, og hyggelig middag ute på kvelden.
18.07
I dag dukket faktisk solen opp, noe som medførte at vi begge er nokså røde. Dette var dagen for å prøve thai-massasje! For 60 kroner hver ble vi knadd i en time! Eller, knadd er kanskje ikke det rette ordet, det var mer trykking og pressing. Massasjedama mi sto nærmest oppå ryggen min og trampa. Det var ikke hele tiden så behagelig, men en opplevelse likevel!

[Sannsynligvis Thailands sterkeste Mojito]

19.07
Da var det på tide å forlate øya... vi pakker sakene, og rusler bort til kaien. En tur på over en kilometer, men vi sparer en tier på taxi. Vi må jo kjenne sekkene litt på skuldrene også. Jeg har aldri sett Thanh så svett før, hehe. Båtturen ble litt i heftigste laget for meg, men det gikk heldigvis bra. Etterpå hadde vi råflaks, og gikk rett på bussen til Bangkok – vi hadde ikke peiling på hvor og når den skulle gå, men plutselig var den der. Så var det tre og en halv time på humpete smal vei igjen... Gikk bra det også. Vi fant oss et guesthouse i gamlebyen i Bangkok, et som var anbefalt av guideboken. Det er ganske tydelig, for det er nesten bare hvitinger her. Etter mye reising var det klart for dagens oppdrag; å få sydd en drakt til meg. Man kan jo ikke være i Thailand uten å få sydd noe, så jeg bestemte meg for bukse og jakke. En gæren Tuk-Tuk-sjåfør tar oss til en skredder.

[def.Tuk-Tuk: Mopedtaxi på tre hjul. Inkl. gal sjåfør]

Etter litt om og men får jeg plukket ut stoff og snitt, og blir målt opp og ned. Jeg skal tilbake 3 ganger (!) for å få alt tilpasset, så jeg håper det blir bra. Tilbake på hotellet ser vi også at det er Bangkoks beste skredder(National Geographic) vi har valgt oss ut. Et bra tegn.

Sydney

2009-07-20T12:10:00.000+08:00

Hjemreise del 3

2009-07-07T18:17:00.001+08:00

04.07
En deilig dag, perfekt for stranda. Vi koser oss. Dagens høydepunkt er når vi finner en kokosnøtt på stranda, og ved hjelp av en pinne, et par steiner, samt rå muskelkraft får vi åpnet den. Haha, hvor kult er ikke det liksom? Så der lå vi på stranda, og spiste kokos. Når vi ble lei av det, trakk vi tilbake til hostellet, der vi lå og slappet av i hengekøyene. Kvelden ble tilbrakt med en gjeng høylytte amerikanere som feiret nasjonaldag, og spilte diverse drikkeleker.
05.07
Ok, vi har bestemt oss. I dag skal vi opp i fallskjerm. Vi er oppe tidlig, for å bestille hopp. Vi er veldig usikre på hvilken høyde vi skal velge, 9000, 11000 eller 14000 fot. Vi bestemmer oss for det høyeste. Skal det være så skal det være. Jeg bestiller også video, skal jeg hoppe så skal jeg ha bevis på det også! Halv elleve blir vi hentet. Jeg har allerede vondt i magen. Vi fyller ut diverse papirer, der vi blant annet skriver under på at vi vet at det vi skal gjøre er livsfarlig. Jeg får enda vondere i magen... Så kommer ”tandemmasterne” våre. Jeg blir tildelt den eldste mannen, med det mest skrøpelige utstyret. Jeg spør om han har hatt noen ulykker, og han svarer ”ja, mange, jeg er akkurat tilbake etter å ha vært ute av spill ett par år...”. Ja, det gjorde alt sååå mye bedre. Vi får på oss selene, og har en ultrakort briefing på hva vi skal gjøre- hodet og beina sånn og sånn osv. Merker at det hele går litt over hodet på meg. Så setter vi oss inn i bussene som fører ut til flyplassen, og vips så er vi inne i flyet...ingen vei tilbake nå! Vi kommer høyere og høyere opp, og jeg får mildt sagt panikk. Jeg ser i øynene til Thanh at han heller ikke er så høy i hatten lengre. Tandemmannen min har en liten peptalk med meg,og forklarer at han har kone og fire barn, som alle har hoppet med han, at han har gjennomført 11000 hopp, og aldri hatt den minste ulykke med tandem. En mann med mye erfaring altså... Han viser meg også reserveskjermen, som utløses automatisk ved en gitt høyde. Det hjelper på et vis, men likevel har jeg panikk. Døren åpnes, og folk hopper ut en etter en. Dette er siiinnsykt! Det blir Thanh sin tur, og forskrekket ser jeg han faller nedover. Jeg slutter å tenke, og lar bare kroppen bli styrt mot åpnningen. Nå dør jeg, tenker jeg. Og vips så er vi ute. Jeg hyler og hyler og hyler og hyler. Fra en høyde på 14000 fot, tar det ett minutt før fallskjermen utløses. Ett minutt er sykt lenge. Man faller 3 kilometer! På et vi klarer jeg å nyte utsikten også, utover kystlinjen, øyene og Great Barrier Reaf. Også løses skjermen ut. Guuuud så letta jeg ble. Jeg roper ut ”it works!!!!!”. Deretter er det bare moro de fem minuttene vi seiler rundt. Jeg får til og med overta styringen, og svinger hit og dit. Så er det tid for landing, og vips så står jeg nede på stranden. Noe så deilig vet jeg ikke om jeg har kjent før. Thanh kommer bort, og jeg får en god klem.
Etter å ha kommet oss litt, drar vi bort til nærmeste pub, og bestiller øl og pizza. Vi er litt shaky begge to. Vi benytter også sjansen til å sjekke karakterene våre, og vi har stått alle fag begge to! Kan dagen bli bedre?
Vi roer oss litt i hengekøyene igjen, før det blir tid for å dra til bussen. Vi skal opp til Cairns, en tur på ca to timer.
Vel fremme kommer vi oss inn på et fint hostel, og spiser litt mat.
06.07
Cairns er Queenslands nordligste by, med tropisk klima. Det er deilig! Vi har kjent hele veien at det har blitt varmere og varmere jo lengre nord vi har kommet. Nå gjelder det å suge til seg all varme, før kursen går mot kalde sydney.
Vi går litt rundt omkring, lager oss god mat, og koser oss på den kunstige stranden som er bygd opp nede ved vannet.
08.07
Nok en varm dag. Gradestokken viser 30+(dette er altså vinter). Vi legger oss på stranden igjen, og tar livet med ro.

Hjemreisen del 2

2009-07-05T12:17:00.001+08:00

Jeg har innsett at jeg skriver aaaalt for mye. Jeg har derfor full forståelse for de som kun ser på bildene hehe : -)
27.06
Vekkerklokken ringer ubarmhjertig tidlig. 6!!! Skulle gjerne sovet noen timer til. Det har plaskregnet hele natten, men HELDIGVIS har det klarnet opp på morgenkvisten! Vi skal nemlig på en todagerstur til Fraser Island, verdens største sandøy (120 x 15 km – og det sies at det er mer sand her enn i Saharaørkenen!). Vi blir hentet i en stor firehjulstrekker klokken 7(etter å ha spist frokost; havregryn med vann og ananas). Vi blir litt lange i maska da vi oppdager at vi skal kjøre sørover to timer før vi tar båt over til Fraser. Dette betyr at vi kunne gått av bussen noen timer tidligere i går, og fått noen timer ekstra søvn! Jaja, vi kommer over det. Vi reiser med et par fra Canada, to Kiwier og ei jente fra Tyskland. Fergeturen over tar 7 minutter, deretter er det bare sand! ”Highwayen” er stranda! Det er kritthvit strand så langt øyet rekker. Dessverre er det ikke egnet å bade her, det kryr av hai, og strømmene er sterke. Det som er noe uforståelig er hvor grønt og fint det er. Trær og planter vokser i sanden, og gjør at øya fra luften ser frodig og grønn ut. Dyrelivet er også spennende, med flere sjeldne arter. Vi kjører til ”Eli`s Creek”, en liten ferskvannselv. Der vasser/bader vi og spiser lunsj. Deretter kjører vi opp til Indian Head, hvor vi har en ubeskrivelig utsikt over øyas kystlinje. Dette er et bra sted for å se hai, delfiner, hval og havskilpadde. Dessverre ser vi ikke annet enn storfisk, men vi er fornøyde likevel. Nå går turen tilbake langs stranden, først til The Pinnacles, og deretter til Maheno, ett skipsvrak. Vi har historietime, og tar litt bilder. Så vandrer vi litt innover på sanddynene. Vi løper opp- og delvis flyr ned. Det hele føles uvirkelig, da det ser ut som en deilig påskedag på fjellet, men alt det hvite er sand og ikke snø!!!Vi vandrer tilbake og setter kursen mot leiren. Vi skal sove i brakker i en liten forskerlandsby (Dilli Village) sør på øya. Vi tar en deilig dusj, spiser grillmat, og når klokken er ni sover vi alle...
28.06
Frokost klokken syv, og avreise åtte. Ganske trette, men nå skal indre Fraser utforskes! Første stopp er ”Central Station”, der vi har en regnskogvandring. Vi ser på sjeldne trær, og vakker natur. Deretter setter vi kursen mot turens høydepunkt – Lake McKenzie! En utrolig vakker turkis innsjø, med kritthvit sand rundt. Så fin sand finnes kun her – og på Whitsunday Beach (omtales senere). Sanden er perfekt til spa-behandlinger, og den lave ph’en på vannet gjør at hud og hår kjennes glatt og deilig. Det er egentlig litt for kaldt til å bade, men vi må nesten bade likevel(og dermed var jeg forkjøla de neste tre dagene...). Vi soler oss og slapper av i sanden, før vi spiser lunsj og kjører tilbake mot fastlandet. I løpet av turen fikk vi sett hele 12 dingoer (noe som er ganske utrolig, da det sies at det bor bare 150 av dem på øya!). Tilbake på fastlandet er det nok en gang en totimers kjøretur opp til hostellet. Der henter vi bagasjen vår, og spiser taco. Så er det klart for turen videre. Natten skal nemlig tilbringes i buss! Vi skal fra Hervey Bey til Airlie Beach – noe som tilsvarer en busstur på 12 timer! Nevnte jeg at vi allerede var slitne og trøtte, og jeg tett i hodet av forkjølelse??
29.06
Bussturen gikk overaskende bra. Mesteparten av turen foregikk i mørke, så det gikk greit å sove. Og da går jo tiden raskt! Vel fremme i Airlie Beach i nitiden var oppgave èn å finne hostell for natten. Etter litt kluss sjekket vi inn på Magnum, et backpackersted. De skulle ha 54 dollar (ca. 270kr) natten, så vi booket like gjerne to med det samme. Så var det å få i seg noe mat, før vi satte kursen mot stranden. Dette ble en kort dag, da vi var slitne etter nattens lange reise. Så nok en gang ble det tidlig kveld på oss gitt....
30.06
Aaaaah, sove så lenge man vil, og INGEN planer annet enn å pleie hudfargen i løpet av heeele dagen. Dette trengte vi! Vi tar det helt med ro, og lar pulsen senke seg. Deler en gigantisk Fish-n-Ships til lunsj. Ferie! Ettermiddagen bruker vi til å booke seiltur! Airlie Beach ligger like ved Whitsunday Islands, som er en perfekt seileplass! Avreise tidlig i morgen, så nok en tidlig kveld på oss... I dag kom det også hyggelige oppdateringer fra Trondheim, gratulerer så mye til Joakim og Eireen, nå var det jammen på tide at han kom seg ut!
01.07
Ææææ opp så tidlig?? Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Hva har jeg å gjøre på en seilbåt liksom? Jeg vet ingenting om seiling, jeg blir båtsyk på Kielferga, og jeg har FOBI mot dypt vann. Man skal utfordre seg selv, men jeg føler jeg har tatt meg vann over hodet her... Heldigvis er vi to da... Båten heter Siska, og vi reiser med 18 andre, og et mannskap på 3. Alle er litt skuffet, da det er så og si vindstille. Gjør det noe da? –tenker jeg i mitt stille sinn...
Thanh og jeg kommer oss sist ombord i båten, noe som innebærer at våre senger praktisk talt er i kjøkkenet/stua... Jaja, hva skal man vel med privatliv?? Det er på med bikini, ett tonn med solkrem, og opp på dekk. Solen steker, det er vindstille, og jeg begynner å tenke at dette skal jeg jammen klare. En flokk delfiner hilser oss velkommen, og svømmer helt inntil båten. Rakk dessverre ikke å hente kamera, men synet vil jeg aldri glemme uansett. Etter en times tid stopper båten. Snorkling! Jeg kjenner det snører seg i halsen. Som skrevet tidligere har jeg fobi mot dypt vann. Jeg er ikke litt redd, jeg får panikk! Alle hopper i vannet, men jeg blir stående på båten. Æsj, dette er ikke særlig gøy... Jeg tenker med meg selv at jeg heller hopper i fallskjerm, enn ned i vannet... Heldigvis er det en annen norsk jente, med samme problem som meg ombord. Etter å ha felt noen tårer, bestemmer jeg meg for å prøve. Skippern vår frakter oss med gummibåt litt nærmere land, og så er det opp til oss. Jeg hopper i vannet, og kjenner panikken brer seg. Hvorfor i h%lvete gjør jeg dette mot meg selv??? Men etter å ha fokusert på å puste i fem minutter, greier jeg faktisk å stikke hodet under vann. Jeg og Merethe tviholder i skumputa som holder oss flytende, og sakte men sikkert slipper panikken taket! Det er helt fantastisk å se under vann, koraller og fisk i alle farger! Et lite glimt av Nemo får jeg også. Jeg føler meg uovervinnelig!!! Etter at alle har snorklet seg ferdige, kjører vi mot stranden som er kåret til verdens andre eller tredje beste strand(avhengig av hvem du spør). Sanden er nesten helt rent silisium, og det sies at sand herfra ble brukt til å lage linsene på Hubble teleskopet! Nå er alt fredet, så ikke engang et sandkorn kan fjernes herifra på lovlig vis. Det er ikke noe som er bedre enn kritthvit sand og blått hav. På grunn av vanskelig ankomst er det også ganske folketomt her. Det er likevel Australias tredje mest fotograferte sted, etter Ayers Rock og operahuset. Sanden kan visstnok brukes til mye forskjellig, blant annet kan du fjerne riper i brilleglass med våt sand?! Når solen går ned, er det ombord i båten igjen. Praten sitter løst, og vi har en hyggelig kveld. Det er stjerneklart og vindstille. Eneste lyden man hører, er skilpaddene som når vannoverflaten og trekker pusten med et høyt gisp. I ellevetiden køyer vi, og sovner så snart hodet treffer puta.
02.07
Halv seks vekkes vi- soloppgang! Vi hutrer oss opp på dekk, og nyter synet. Det ser ut til å bli nok en dag med knallblå himmel. Aaah deilig! Vi ser flere skilpadder som er oppe i vannovverflaten og puster, og i horisonten får vi også glimt av hvaler! Også i dag er det snorkling, og også i dag kommer jeg meg i vannet. Jeg tør til og med å hoppe uti fra båten, på dypet, uten våtdrakt! Hurra! Litt utover dagen tar vinden seg opp, og seilene blir heist. Vi soler oss, nyter utsikten, og har en fin dag. Jeg må også skryte av maten, vi blir servert nydelig mat hele tiden! Luksus! Den siste timen ombord på båten har kroppen min fått nok, og jeg tilbringer den siste tiden kjempekvalm. Det kjipe er at det liksom ikke gir seg når man går av, jeg sjangler og kjenner bølger til dagen etterpå... Men turen har helt klart vært verdt hver dollar! På kvelden møter vi flere av båtkompisene våre på den lokale baren. Nok en hyggelig kveld, og nok en gang stuper vi i søvn... Det er hardt å ha ferie, hehe.
03.07
Tidlig opp, for å pakke og sjekke ut fra hostellet. Den eneste maten vi har er havregryn, og det frister lite med havregryn med kaldt vann. Så vi rusler innom supermarkedet, og handler litt frokost, før vi setter oss ute på en benk ved stranden og nyter morgensola. En utrolig fin start på dagen. Men vi må videre, og det er på tide å gå ombord på bussen igjen. I dag reiser vi fra Airlie Beach, og opp til Mission Beach. En tur på ca 8 timer. Mission Beach ble valgt på bakgrunn av Lonely Planet beskrivelsen: ”Blessed with a cosy village atmosphere and the dreamiest stretch of palm-fringed sand along the northeast coast, Mission Beatch is a favourite spot to chill”. Høres det ikke deilig ut? Men når vi kommer frem, oppdager vi at stedet er kjent for noe annet også… Det er visstnok et av Australias beste steder for fallskjermhopping… Vi booker oss inn på hostel, kjøper litt mat og drømmer om å hoppe ut av fly. Er det ikke mot menneskets natur å kaste seg ut fra et fly? Vi er ikke helt sikre på hva vi mener om saken, og velger å sove på det...

Den store hjemreisen!

2009-06-29T17:19:00.001+08:00

Da har vi startet hjemreisen! Vi har en lang reise fremfor oss! 4 August lander vi på værnes, Trondheim. Før det skal vi reise i Australia, Malaysia, Thailand og India!
Det vil ikke bli mange mailer fra oss fremover, men vi satser på å oppdatere alle som er interessert via bloggen. Vi kan selvsagt nåes på mail likevel. Frem til 12 juli kan vi også nåes på 0061 00421177092, etter dette kan vi nåes på norske numre, 0047 90880497/ 0047 97679766.

23.06
Thanhs siste eksamen! Jippi, nå har vi begge ferie! Føles ganske uvirkelig! Jeg benytter dagen til litt luksus: manikyr, pedikyr og shopping (var hos frisøren i går)- Føler jeg fortjente det etter hardkjøret de siste ukene. Også må man jo utnytte de prisene som er her nede...
24.06
Hæ?? Siste dag i Brisbane?? Den må jammen utnyttes! Opp klokken 7. Vi har jo en reise som ikke er planlagt enda... Vi bestiller buss opp til Cairns. En hopp av og på billett, så vi kan reise innom de stedene vi ønsker. Første stopp er Noosa, avreise i morgen! Også må vi jo innom universitet, ta bilder og si fra at vi reiser. Litt bilder må vi også ta i parken. Også må vi jo på en sånn sightseeing buss! Livredd for å gå glipp av noe Bussen tar oss opp på Mount Coot tha, som er et fantastisk utkikkspunkt der vi tar maaaasse bilder. Så er det en kjapp tur hjemmom, før det er ut på kino. Transformers har premiere, og vi har avtalt kinodate med noen venner. Etter mye kluss med billettene kommer vi oss inn på kinoen. Thanh er godt fornøyd, men nå skylder han meg maaaange jentefilmer! Dette var ikke en film for meg! Etter en øl oppdager vi at klokken nærmer seg 2. Oh no! Vi skulle jo ta Brisbane by night bilder også!!! Ut og gå.... Etter å ha funnet det perfekte stedet går kameraet tomt for strøm... Kanskje like greit for det er på tide finne senga. Halv fire svimer vi av på puta. Ingen kan si at vi ikke utnyttet den siste dagen maks!
25.06
Klokka ni ringer klokka. Kroppen føles som 17 mai etter russefeiringa. Og vi har en leilighet som skal pakkes og rengjøres. Det går i ett frem til avreisen. Vi får ett lite sjokk over hvor mye ting vi har.... Vi sender 22 kg med et pakkefirma, men likevel har vi aaaaalt for mye. Vi innser at vi nok må kvitte oss med en del... Bussen tar oss fra Brisbane til Noosa Heads. En koselig liten strandby med en fantastisk atmosfære. Vi er sliiiiiitne og legger oss tidlig. Dessverre valgte vi et ikke akkurat lydisolert hostel...
26.06
Det er fredag! Og vi er igang med den store reisen! Vi starter dagen med å kjøpe en liten trillekoffert. Da slipper vi å bære blytunge bager i tillegg til sekkene våre. Deretter bestiller vi buss og hostel videre på turen. I kveld kjører vi til Hervey Bay, og i morgen går turen videre til Fraser Island (verdens største sandøy), der vi skal ha en 2-dagers opplevelsestur. Hele dagen er det Michael Jackson på radio. Hæ, King of Pop er død? Bussen skal gå klokken 2130, etter å ha etterlyst den to ganger, kommer den litt over elleve... Vi kjører buss opp til Hervey Bay, en tur på rundt 4 timer. Kommer oss på hostellet, tar en etterlengtet dusj og stuper i søvn.

FEEEEEEEEEEEERIE :-D

2009-06-20T16:28:00.002+08:00

Kort oppdatering:

Jeg må bare si: JEG HAR FERIE! Siste eksamen ble unnagjort i dag, så da er jeg ferdig med alle fire(!). En helt utrolig fantastisk følelse. Nå mangler det bare at Thanh blir ferdig med sin andre og siste eksamen på tirsdag, så skal vi starte vår store hjemreise!

Nå skal vi ut og feire :-D

Australia-->Norge

2009-06-03T12:33:00.010+08:00

Heihei!

Da er det klart, hjemreisen er da bestilt. Det var en tøff avgjorelse med mange søk pa diverse internettsider etter rimelige billetter. Vi nå altså kjøpt billetter:

12. Juli: Sydney - Kuala Lumpur (Malaysia)
15. Juli: Kuala Lumpur - Bangkok
28. Juli: Bangkok - Kuala Lumpur - Mumbai (INDIA!)
04. Aug: Mumbai - London - Kjøbenhavn - Trondheim

ca.07. Aug: Trondheim - Oslo (I NY BIL!)

[En ekte bensinbil!]

Vi bestilte først billetter med et selskap som het edreams.com, et selskap som vistnok er veldig stort i Spania, men helt ukjent for oss. Greit nok, rimelige billetter, så vi bestilte. Like etter at vi bestilte (ga fra oss kortopplysninger og alt) så mottok vi to mail, en som forklarte at noe var galt med bankkortet og en som forklarte at jeg manuelt måtte overføre penger til selskapet. Manuelt?! Jeg tok kontakt med kredittkortselskapet mitt som forklarte at jeg skulle se bort i fra bestillingen og bestille nye billetter fra et annet selskap. Puh..flaks at vi betalte med kredittkort! Håper det ordner seg... (ellers må Lisbeth ut med 1500kr i avbestillingsgebyr ^:^ )

Ellers så håper vi på at leiligheten vår blir ledig til vi kommer hjem. Vi har jo egentlig leid den ut til jul...

Noen som veit om en leilighet i Ås-området? We're coming home!

(For et par mnd. siden saa vi en skilpadde (65cm lang!) pa vei til skolen...)

[Over kan dere se en oppgave jeg har jobbet med den siste tiden. En GPS, eget design, tegnet i Solidworks]

[Vi hører rykter om at sommeren har kommet til Norge... ]

17 Mai og hjemreise

2009-05-24T15:57:00.010+08:00

Da er det bestemt! Vi kommer hjem i August :) Vi har tatt en beslutning, og håper vi kan leve bra med den. Såklart vi kommer til å lengte tilbake til sol og varme, men vi tror vi får opplevd mer på denne måten – og det er bedre for studiene. Vi er begge skikkelig innstilt på dette nå, og gleder oss til å se familie og venner igjen. En annen positiv side er at vi får være med på brylluppet til Thanhs søster, Thi.

Vi har begynt å sett litt på hjemreisen – og innser at vi har et skikkelig luksusproblem! Verden ligger jo for våre føtter… Hittil har vi bestilt fly 12 juli fra Sydney til Kuala Lumpur, og videre til Bangkok 15 Juli. Vi mangler en plan for hva som skal skje de tre ukene før 12 juli(tenker på Cairns, Ayers Rock, forslag der ute??)og hvordan vi kommer oss videre fra Bangkok(tenker India – London – Trondheim, men vet ikke helt enda). Altså mye å planlegge fremover!

17 mai var en minnerik dag her nede. Vi møtte opp på QUT for å ”gå i tog”, og fikk litt bakoversveis da vi så hvor mange som var der! Nordmenn reiser opp fra hele kysten for å være med på feiring i Brisbane. Før toget var det salg av 17 mai sløyfer, og norske flagg. Flere møtte faktisk opp i bunad også! Deretter var det marsjering gjenom sentrum, med politieskorte. Kjempestemning! Korpset var noe mindre enn det vi er vant til (besto av fire musikere), men vi tok det igjen med sang

[Ble et lite bilderas dette gitt. Se så blide og fornøyde vi er da! Skikkelig stemning :) ]

Vel fremme på QUT igjen, var det salg av vafler og pølser. Åh, så deilig med vafler!!! Så var det underholdning med norske sanger, og utlodding av norsk godis (vant ingenting…).

På kvelden var det ut på fin middag, i regi av ANSA. Deilig mat, hyggelige folk og god stemning.

Nå er det tilbake til hverdagen igjen. En og en halv måned med skikkelig hardkjør gjenstår før vi kan ta fatt på siste del av reisen vår. Jeg kan se frem til en labeksamen, en hjemmeeksamen og fire(!) ordinære eksamener… Thanh slipper noe lettere unna, med to eksamener (men han har hatt mye gruppearbeid tidligere da). Vi trenger at noen der hjemme sitter med kryssede fingre…

Årets dilemma

2009-05-09T22:24:00.003+08:00

(Thanh kommer tilbake med oppdatering på hva vi har gjort i det siste :) )

Den siste tiden har vi tenkt mye. Frem og tilbake, og tilbake og frem.

Det hele startet med de sinnsykt vanskelige fagene jeg tar her nede, og det at jeg kun får 7.5 studiepoeng per fag – som gjør at det hele føles litt nytteløst. Spesielt med tanke på at neste semester blir verre. Jeg prøvde å overbevise UMB om å la meg ta tre og ikke fire fag neste semester, da det ville gjort ting myye enklere. UMB lot seg ikke rokke, og jeg begynte å innstille meg på å dra hjem. Begynte å se det positive i å dra hjem. I sitt stille tenkte også Thanh sine tanker…

Etter å ha kjempet en hard kamp med UMB, kom vi frem til en slags ”løsning” – at jeg tar ett fag på UMB som fjernundervisning, og tre fag her nede. Dette ville gitt meg full studiebelastning.

Men når man har innstilt seg på å dra hjem, er det ikke bare bare å ”innstille seg tilbake”… Hva, være her et halvt ÅR til??? Plutselig ble det litt vanskelig å finne de gode argumentene for å bli igjen… Samtidig som argumentene for å dra hjem hopte seg opp, og fylte hele arket.

Vi vet begge at neste semester blir tøft. Det blir beintøft. Dette semesteret har vi stort sett tilbrakt på biblioteket, og neste semester blir verre. Kunne vi ikke like gjerne vært i Norge da?? Vi har regnet litt på det, og vi rekker fint å ta de reisene vi hadde planlagt å ta i løpet av året på de seks ukene vi har ”vinterferie”.

Vil vi dra hjem eller ikke?

(Har du gode råd, er det bare å komme med dem)

Fortsettelse følger…

Besøk fra nord!

2009-03-29T18:08:00.008+08:00

20.03 var jeg på vei til skolen. Bare en time forelesning, så skulle vi få besøk:) Jeg trippet glad og fornøyd av gårde, før jeg stupte fremover, idet sandalen min røk!!! Yndlingsthongsene mine som jeg hadde kjøpt i Tyskland noen år tidligere…Jeg kikket meg forskremt rundt, og håpte ingen hadde sett det. Hvordan skulle jeg gå videre? Jeg prøvde forsiktig, for å se om det gikk an å bruke den likevel, men det gikk ikke gitt. Var bare å ta den av, og traske videre barbeint… så FLAUT!!! Inn på universitet, rundt omkring i gangene, med EN sandal!!! Jeg gikk igjennom sentrum på veg hjem, og kunne med god samvittighet kjøpe et par nye sko:)

[Yndlingssandalene mine:(]

Litt utpå formiddagen dukket mamma, pappa og Grethe opp. Utrolig deilig å se dem igjen!! Vi spiste lunsj hjemme hos oss, før vi alle satt oss i leiebilen og kjørte nordover, mot strand, sol og bading. Så begynte det å regne. Og regne… Og regne… Det plasket ned, hele ettermiddagen og kvelden. Vi fant oss et hyggelig Resort rett ved stranden i Caloundra, der vi leide oss inn på en familieleilighet. I åttetiden ruslet vi ut for å finne en plass og spise. Men alle hadde stengt! Vi trasket fra sted til sted, og hadde nesten gitt opp da vi fant en hyggelig liten restaurant. Regnet bøttet ned, men vi satt under parasollen, og koste oss med god mat og hyggelige folk. Det ble en tidlig kveld, på en trøtt gjeng.

[Her er vi ute og spiser:)]

Vi brukte helgen til å kose oss på stranden og å sitte inne og se på regnet. Noen prøvde bodyboard for første gang, og den som overasket alle (og kanskje seg selv?) var nok mamma. Vi spiste mye god mat, og rett og slett hadde ferie!

[To glade surfere!]

[Deilig med sol og strand!]

Mandagen dro vi tilbake til Brisbane igjen. To stakkar studenter måtte tilbake på skolebenken, mens mamma, pappa og Grethe satte kursen mot Frasier Island for et par dager (noe som ble en egen historie, men den får de fortelle selv…). Med lite mat i kjøleskapet, og lite tid, ble det til at vi kjøpte noe ferdigmat på butikken. Lasagne, som vi varmet i ovnen. God var den ikke.

Utpå natten bestemte lasagnen seg for at den slett ikke ville være i min kropp… Det ble et døgn med matforgiftning, med alt det innebærer… Utrolig kjedelig å gå glipp av forelesninger, og utrolig kjedelig å ligge hjemme og spy! Colaen ble plutselig en god venn…

Onsdag somlet jeg meg noe redusert til skolen. CSI-lab, med blod og gørr for en stakkar med ustabil mage er ikke lett:) Men jeg fikk analysert blod, lagd fotavtrykk, skrapt litt lakk og mye annet spennende. Onsdag kom også trønderne tilbake, og vi ble invitert opp i leiligheten deres for en hyggelig rolig middag.

Torsdag (26.03) var det tid for bursdagsfeiring! Men søren, kvalmen var tilbake, så jeg tilbrakte formiddagen i senga, istendenfor på labben (noe jeg får svi for neste uke, da alt må taes igjen…). Kom meg til slutt til legen… Men det er ikke mye annet å gjøre enn å drikke masse og prøve å spise litt… På kvelden dro vi ut for å feire mamma. En spennende kveld for noen, da det ble spist både kenguru og krokodille!

[Ut på middag]

[Mamma ble overasket med dessert med lys!]

[Thanh spiste krokodille!]

Fredag var vi begge en kjapp tur på skolen, før vi alle sammen satte kursen mot Lone Pine Koala Sanctuary. Det er en slags dyrehage, bare litt mer dyrevennlig. Her hadde vi en utrolig koselig dag, med mating av kenguru og kosing med koala. Fotoapparatet gikk varmt! Mamma fikk bursdagsgaven sin, en anledning til å kose litt med en 2,5 meter pytonslange:) Det er en tøff mor jeg har!

[Jeg mater Skippy]

[Skippy har laaaange baller]

[Koalaer er utrolig søte dyr!]

[Koalaen har også baller...]

[Her er jeg og Saphron:)]

[Mamma og Eric]

Lørdag fulgte vi mamma, pappa og Grethe tilbake til flyplassen. Trist å vinke adjø, men vi er sikre på at de fikk opplevd utrolig mye på de to ukene de var i Australia!

[Her går de ombord...]

For vår del, var det rett tilbake på skolen, for å prøve å ta igjen litt… Neste uke blir hektisk!!!

Lørdagskvelden slukket vi lysene, og gikk oss en tur rundt i Brisbane for og se om flere hadde gjort det samme. Earth hour! Vi mener vi så en forskjell, men det er ikke lett og si. Vi hadde i alle fall god samvittighet, der vi trasket rundt en time i regnet!

[Broen i Brisbane med slukket lys!]

Tiden flyr!

2009-03-19T19:29:00.006+08:00

Hva har vi gjort siden sist? Vi har studert… og studert og studert!

Det viser seg at studiene er ganske så intensive. Jeg har allerede holdt mitt første foredrag, og på tirsdag skal den store NMRoppgaen leveres. Jeg har fire labber i uka, og det føles som om jeg har eksamen hver gang.

Heldigvis har vi tid til å trene litt innimellom. Vi håper å få tid til å reise litt i påskeferien...

8 mars reiste vi til Coolangatta Beach, med en tysker og kompisen hans. Der prøvde gutta å surfe, før vi gikk og så på en surfekonkurranse, med ekte surfere.

[nesten!!]

[Det må vel kalles å surfe!!]

[Ganske publikumvennlig sport:) Man bare står og soler seg!]

[Dette er han som vant konkurransen!]

[Thanh, Alex og kompisen]

Nå ser vi frem til å få besøk fra TRondheim i morgen!!! Mamma, pappa og Grethe er på vei:) Vi skal nyte en deilig helg ved kysten, også får vi se hva vi klarer å skvise inn til uka:)

Back to reality...

2009-03-01T15:52:00.003+08:00

Nå har jeg satt meg godt til rette, for å oppdatere dere på hva som har skjedd her den siste måneden.

På Surfers Pradise deltok vi på et surfekurs. Det var kjempespennende! Hadde aldri trodd jeg skulle klare det, men (med litt hjelp) sto jeg på brettet jeg også! Vi var kjempeslitne etterpå, det tar på å drasse på de svære brettene! Dessverre satt jeg igjen ganske solbrent også, da det viste seg at min solkrem ikke var vannfast… Ble innedag dagen derpå…

Vi prøvde også ut vannlandet Wet`n`wild, som ligger midt mellom Surfers og Brisbane. Det var kjempegøy, masse store sklier, og mye adrenalin! Jeg følte at jeg utfordret meg selv hele tiden, og etter å ha tatt den skumleste sklia av dem alle, følte jeg meg uovervinneligJ

Vi forlot Surfers Paradise 4 februar, og satte kursen mot Brisbane. Med en følelse av at bagasjen har økt litt, svettet vi oss av gårde. Det å bære alle sine eiendeler på ryggen/skulderen i 35+ er ikke mye pleassure. Hostellet vi bodde på hadde heldivis en egen pick-up-transport, som gjorde gåingen minimalJ Hostellet var ikke av de beste vi har vært på. Vi hadde et dobbelrom, som besto av en dobbelseng, og det var det. Dusj, do og alt annet var ute på gangen. Dette var det billigste hostellet på hele turen, 54AUD per natt for to stykker! Vi ble her tre netter. (Det største problemet for min del, var at vi hadde utsikt rett inn i et tre, og vinduet hadde IKKE myggnetting! Man kan bare ligge å tenke på alt mulig som kravler ut og inn i løpet av en natt…)

Vel fremme i Brisbane, var det bare å starte søket etter leilighet. Vi ble advart om at dette ville ta tid. Universitetet har en egen Accomodation Service, som hjelper studentene med å finne aktuelle leiligheter, samt å kjøre dem dit(!). Vi hadde i utgangspunktet lyst til å dele leilighet med andre, og gjerne bo så sentralt som mulig, til en billig penge. Vi fant raskt ut at vi måtte prioritere! Etter noen lugubre tilbud på mail (jeg er i Afrika, men send meg penger, så får du nøklene!), og et par turer rundt på stygge steder laaaaaangt unna universitetet, endte vi opp med den første leiligheten vi var å så på. Godt over budsjettet (som nok var litt optimistisk i utgangspunktet), men leiligheten er virkelig midt i sentrum, med gangavstand til ALT! Alt av møbler var innkludert, det eneste som manglet for vår del var et par skrivepulter. Det som viste seg å være et minus med leiligheten, var at vi slett ikke er alene. Kakkerlakker! I massevis! Men etter rundvasking, spraying, gift, og mer spraying, tenker vi ikke på dem lengre. Det kommer en og annen ensom sjel, men de slår vi i hjelJ (Det må sies at vi er velsignet med den lille typen kakkerlakker, ikke de svære – da hadde vi flytta for lengst…)

Ja, da var leiligheten i orden. Men mye sto fortsatt på agendaen. Mobiltelefon, bank og visum. Sistnevnte viste seg å bli et problem for min del. Vi reiste begge nedover på turistvisum (sånt skjer når alt utsettes til siste sekund…), men ble fortalt at det ikke var noe problem å fikse det her nede. For Thanh sin del var det ikke noe problem, men jeg har da bodd et år i Tyskland, og er derfor en ”risiko”. Forstå det den som kan, nordmenn er ufarlige, tyskere er ufarlige, men nordmenn som har bodd i tyskland, de er farlige de! Så dermed ble det en dyr tur til legen, der jeg fikk røntgen av lungene, ble veid og målt, knadd på, sett på her og der, synstest, hørselstest, balansetest og vurdert opp og ned. Nå har jeg en forsegla konvolutt som skal leveres immigrasjonskontoret. Aner ikke hva som står der… Forhåpentligvis blir jeg godtatt!

7 februar herjet den værste brannen i Australias historie. Vi var heldivis rundt 2000 kilometer unna, men det føltes likevel ganske nært når vi så bildene i nyhetssendingene. Det er ikke såå lenge siden vi var i Melbourne. Her i Brisbane har det regnet en del de siste ukene, så det er ikke lengre så tørt.

20-22 februar dro vi på bli-kjent-camp med andre Study Abroad studenter, til Stradbroke Island. En kjempekoselig tur, der vi ble kjent med mange andre! Vi bodde på et Resort rett ved stranden, i kjempefine leiligheter. Dagene ble brukt til surfing, paddling i kajakk, svømming, soling og vandring. Delig!

[Her er det faktisk en delfin, midt i bildet!]

[Ekte surfere!]

[Thanh prøver Vegemite, Australsk favorittpålegg...]

[Aboriginere som underholdt]

23 februar blir vi møtt av den brutale virkeligheten. Sommerferien er over! To måneder i frihet skal nå over i intens lesing på lesesalen. Vi har begge fire fag hvert semester. Jeg er så heldig å ha fire fag som alle innebærer lab. Jeg har altså 24 timer obligatorisk oppmøte på skolen i uka. Dette er ekstremt mye, da jeg trenger minst like mye tid til å lese også… Det er kun to uker til jeg skal holde mitt første foredrag, 10 min om ”hva ville jeg gjort på et mordbrannåsted”, i faget Crime scene to Court. Den første store oppgaven skal leveres om 3 uker ”Tolk nmr-spekter” (organisk kjemi). Greit tenkte jeg, i det minste noe jeg har hørt om. Men vi skal visst ikke lære noe om nmr, vi skal på egen hånd finne ut av alt! Hjeeeelp! Og alt arbeid på laben foregår individuelt! Jeg er redd det blir lite fritid fremover.

[Kompisen vår, som holder til i den botaniske hagen like ved]

Dagen i går tilbrakte vi på stranda, jeg med nesa i mikrobiologiboka, Thanh med kjemi. Etterpå var vi på kino, noe som er latterlig billig! 6 AUD per pers!

[Kjærligheten blomstrer fortsatt!]

Nok en dag i (Surfers) Paradise

2009-02-03T18:26:00.011+08:00

24. januar, lørdag. Vi sjekket ut klokken 10 fra hostellet Bunk, turens dyreste overnatting så langt, og satte kursen mot universitet vi skal begynne på om en måneds tid. Dette gledet vi oss til og skuffelsen ble stor da vi ankom universitetsområdet. Det var lite folk i gatene og alt var stengt. Greit nok det tenkte vi, det var jo tross alt lørdag. Det eneste som var åpent var biblioteket. Vi gikk inn og snakket med et par hyggelige bibliotekarer, som informerte oss om at alt egentlig er stengt frem til midten av februar! Altså vil vi ikke få hjelp eller informasjon om hvor vi kan bo eller noe før om 3 uker?? - Hæ, hva gjør vi nå? Vi satte oss i bilen, så på kartet og funderte på hva vi skulle gjøre videre. Brisbane er en by med subtropisk klima og byen ligger et lite stykke unna kysten. Varmt. Vi finner derfor ut at for å gjøre tilværelsen mest behagelig så må vi ha sand mellom tærne og Surfers Paradise sine laange strender ble da et naturlig valg.

Langhelgen mellom 23 og 26 januar er Australiaday-long-weekend, med andre ord betyr dette at Australias innbyggere benytter denne dagen til å dra på ferie. Dette gjorde det vanskelig for oss å få hostell, men tak over hodet fikk vi etter 4 forsøk. Vi sjekket inn på Backpackers Resort som ligger et stykke unna Surfers Paradise sentrum. Her delte vi en fin leilighet med et annet par. Felles kjøkken, bad, stue, men eget soverom.

26.januar er Australiaday. Australierne går ikke i tog. De er på stranden, griller og drikker øl. Er man i Australia så gjør man som australierne.

[Ei irsk berte tar et uskarpt bilde av oss]

28.januar valgte vi å sjekke ut i fra Backpackers Resort og inn på motellet over gata som kunne tilby oss motellrom med tilgang på trådløst internett og deilig svømmebasseng. (Det vi ikke fikk opplyst ang. det trådløse nettverket er at vi omtrent må sitte i bassenget for å få dekning, og når vi har dekning så går nettet helt UFATTELIG tregt!).

[Thanh er litt irritert...]

Resten av denne solrike dagen tilbrakte vi på stranden, kun avbrutt av noen små regnbyger som har en tendens til å dukke opp innimellom, som egentlig er ganske deilige og avkjølende.

29.januar i dag gikk vi en solskinnstur inn til Surfers Paradise sentrum, en tur på 15-20min. Her kjøpte vi oss en is hver. Ikke en hvilken som helst is heller, men en is der vi kunne finne en mp3 spiller inni isen! Vi fant ikke en mp3 spiller inni isen og følte oss litt lurt.

[Surfers Paradise i bakgrunnen]

30.januar i dag badet vi i motellets basseng mens det plaskregnet. Så dro vi til stranden. Stranden, som for øvrig ligger 200 meter unna motellet, kan sammenlignes med en strand hentet fra den populære tv3 tv-serien Baywatch, som jeg sent på 90-tallet var en stor tilhenger av. Ahh… en serie med sol, strand og brystfagre livreddere som på de underligste måter reddet liv… I dag var stranden nesten tom for folk, trolig grunnet morgenens plaskregn, men delvis også grunnet tusenvis av ”Marine Stingers” som hadde skylt opp på land og som lå delvis i vannet. ”Marine Stingers” er en bitteliten brannmanet.

Det var nesten ingen som badet pga. skrekk! Dette inkludert oss. Lisbeth moret seg med å gå rundt å tråkke på disse stakkars manetene som lå langs stranden fordi de laget en morsom lyd når luftblæren i dem sprakk. Jeg valgte å fordrive tiden med å grave et stort hull i sanden. Greit at ingen bilder ble tatt i dag.

[Lisbeth har gravd seg litt ned i sanden slik at jeg ser høy ut]

På tur i regnskogen!

2009-01-30T17:23:00.002+08:00

På tide med en ny oppdatering! Noen der hjemme maser fælt altså… Skjønner dere ikke at vi er opptatte med å oppleve ting eller?

Torsdag 22.01

Altså, vi våknet på motellet i Taree. Hadde tenkt å starte dagen med en frisk morgendukkert i bassenget, men droppa det, da det var umulig å se bunnen i bassenget (jeg tror noe av grunnen til de ekle bassengene vi ser, er at det ikke er kultur for å dusje før man bader…). Vi kjørte videre, nordover, og litt inn i landet. Vi hadde fått anbefalt av han sære hostell-eieren i Manly å dra til Bellingen, og Doronga(regnskog!). Han anbefalte oss også et YHA-hostell i Bellingen, så vi satte kursen direkte dit. Etter litt bomkjøring fant vi hostellet. Det første som møtte oss da vi gikk ut av bilen var en vegg av luft, som føltes som varm grøt å puste inn. Luftfuktigheten var skyhøy, og vi ble gjennomvåte på null komma niks. Hostellet minner litt om et gammelt spøkelseshus/ hippiehus. (Bilde tatt på kvelden) Folk sitter og spiller på trommer og synger ute på verandaen, og stemningen er veldig avslappet. Hostellet hadde også sin egen øgle (har dessverre glemt navnet hans) som lusket rundt, men vi så den heldigvis ikke. Vel installert på rommet vårt (som vi delte med en nederlender, en inder, og en uidentifisert) fikk vi anbefalt å kjøre ned til en elv. Så gjorde vi, og det som møtte oss var utrolig vakkert! Vi badet, koste oss, og følte det som om vi var i en drøm. Etter dette var vi på butikken, og kjøpte noe deilig grillmat som vi lagde til kvelds. Etter hvert som mørket senket seg, tok det helt av med småkryp som svirret rundt oss. Jeg fikk store problemer med å slappe av… Vi dro på den lokale puben, og tok et par øl med romkameratene våre. Det ble en svett natt, med lite søvn.

Fredag 23.01

Opp tidlig! I dag var det nemlig tid for regnskogvandring! Vi kjørte av gårde med den lokale guiden vår, et par Düsseldorfere, og to dansker. Kjørte rundt en halvtime, før vi stoppet for å se på utsikten over regnskogen (den er kjempestor, og strekker seg helt opp til nord). Vi ble litt skuffet, da det føltes som å se ned på en norsk barskog. Deretter kjørte vi litt videre, før guiden stoppet for å vise oss et fuglereir. Det er en helt spesiell hannfugl(har dessverre glemt navnet) som bygger et merkelig ”reir” for å tiltrekke seg damen i sitt liv. ”reiret” består av to vegger den bygger opp av strå, og som den deretter pynter med blå ting som den finner. Det kan være et blått sugerør, en plastbit, en blomst etc. Jo mer blått, jo større sjanse for at det blir noe på han. Jeg aner virkelig ikke hvorfor, naturen er rar! Deretter kjørte vi litt videre, før guiden bråbremser. Det ligger en slange i veien! Han går ut av bilen, og sjekker om den lever. Det gjør den, men han forsikrer oss at den ikke er farlig (også var den bare ca 20 cm lang da…) Guiden vifter febrilsk bilene unna, i håp om å redde slangens liv. Deretter henter han en pose (her ble jeg litt redd for at han tenkte å ta med slangen inn i bilen!) som han bruker til å koste slangen ut av veien. Lettet kjører han videre, slangen er reddet! Neste stopp er Regnskogvandringen! Vi skal gå en løype på rundt 7 km. Før avreise spør den ene dansken nervøst om vi trenger insektmiddel, guiden tror ikke det. Hun tar likevel frem en sprayboks som hun (heldigvis) deler med oss andre. Thanh velger å stå imot. Guiden forteller ivrig om det vi ser rundt oss, av planter, småkryp, fugler, og litt skumlere dyr. Etter en stund begynner det å klø febrilsk på leggene. Klinkekulestore myggstikk popper frem, i hopetall! Heldig for de andre at jeg har så deilig blod, for de andre merker ingenting… (Er det ikke merkelig at den eneste uten insektmiddel ikke merker noen ting?) Guiden forteller også om regnskogiglene, at vi må si fra hvis vi ser dem. Da jeg ser at jeg blør fra leggen, og han forteller at det er fordi en igle har sugd blod der, nærmer jeg meg sammenbrud. Men jeg biter tenna sammen og går videre. Heldigvis så vi ingen andre skumle ting! Det var mange firfirsler, og store insekter, men ingen som angrep oss… Vi klatra også inn i et råttent hult tre, slik at guiden tok bilde av oss. Halvveis inn i skogen spiste vi lunsj, ved en foss som var vakrere enn noen annen foss jeg har sett før. Utrolig idyllisk å sitte inne i regnskogen og spise matpakka, med masse lyder i bakgrunnen, og en stor foss like ved. Etter regnskogvandringen tok guiden oss med til et lite vann, med en enda finere foss. Her så vi levende ville skilpadder! Vi følte at vi hadde opplevd myyyyyye denne dagen!

Fornøyde satte vi oss inn i bilen igjen, for å kjøre mot kysten. Vi hadde blitt advart om at det ville bli vanskelig å finne overnattingssteder i dag, da det er nasjonaldag mandag, og langhelg. Vi begynte å kjøre, og etter en stund kom Thanh på den ville ideen at vi like gjerne kunne kjøre helt opp til Brisbane. Og det gjorde vi! Vi fryktet det ville bli sen kveld, så det passa oss bra da det viste seg at vi måtte stille klokka en time tilbake da vi kom inn i Queensland! Vi fant oss et hostell, som hadde et stygt ledig rom (overprisa som pokker). Vi tok en deilig og etterlengtet dusj før vi ramla i seng.

På veg nordover.....

2009-01-21T20:59:00.009+08:00

Dette er bilen vi kjører rundt i :-) Etter nærmere undersøkelser viser det seg at det egentlig er en Hyundai...

Ja, da er det vel på tide med en liten oppdatering igjen! Mye har skjedd siden sist… Jeg tar det kronologisk:

Tirsdag 13.01

Strand!!! Sol!!! Vi fomla rundt en stund før vi fant oss badehåndduker, men deretter var kursen strak mot stranda. Stranda var endeløs… Deilig!

Vi var en tur innom butikken, og kjøpte oss noe kjøtt (som for øvrig er billig her nede!), potet og salat. Deretter var det grillings! Beste maten vi har spist på lenge…

Onsdag 14.01

På tide å sette kursen nordover igjen… Vi spiste lunsj i en liten strandby kalt Eden, idyllisk! Deretter kom vi oss opp til Batemans Bay, som på en måte er ”stranda” til Canberra. Skikkelig fint sted, men problemet ble å finne overnatting… Vi spurte rundt mange steder, men det meste lå et stykke over vårt budsjett… Vurderte å ligge i bilen, men fant ut at det var altfor varmt… Endte på et lite stygt motell, som skulle ha 95 luringer av oss. Er det et sted jeg forventet å se tarantella, så var det her! Masse smådyr inne på rommet. Et skittent basseng var det der også (vi fant likevel ut at vi var mer svette og skitne enn bassenget, så vi hoppa uti…). Heldigvis overlevde vi det hele!

Torsdag 15.01

Vi bestemte oss for ikke bare å kjøre langs kysten, men også gi hovedstaden en sjanse. Veien dit var lang og kronglete, men det var mye variert terreng å se på. Canberra er en by som ser veldig stilig ut på kartet, virker nesten som om de designet byen etter det! Dessverre var den litt skuffende i virkeligheten. Vi som er vant til store byer med høye hus kunne konstatere at Canberra er en flat by! Vi fulgte Lonely Planet guiden vår, og fant et hyggelig YHA-hostel. Denne dagen var egentlig litt for varm for bytrasking, så vi endte på et deilig kjølig kjøpesenter… Deretter skulle vi prøve ut YHA-bassenget. Ser ut til at vi har litt uflaks med slike bassenger, vi satte oss ned i boblebadet, og begge fikk umiddelbart pusteproblemer, og skikkelig hoste. Et eller annet grumsgrams var det nok nedi der, og sunt var det nok ikke. Vi spratt fort ut, og sa fra i resepsjonen, som stengte anlegget. Jaja. Natten tilbrakte vi med tre tyskere, en svenske(han hadde hvertfall Bjørn Borg bokser…?) og to uidentifiserte som ramla inn midt på natta. Gikk helt greit det, billig var det og!

Fredag 16.01

Vi fant ut at vi var nødt til å se noen severdigheter i Canberra. Vi tok først turen til det australske nasjonalmuseet. Der fikk vi et lynkurs i australsk historie, kultur og dyreliv. Veldig interessant. Deretter satte kursen mot Parlamentet, hvor hele Australia styres fra.

Et imponerende bygg, og stortinget blekner i forhold… Vi rusla litt rundt, og spiste en deilig lunsj vi hadde lagd dagen før. Denne dagen var også veldig varm, så det var deilig å komme seg inn i bilen med aircondition igjen! Turen gikk tilbake ned til Batemans bay, før det gikk nordover igjen. Eks-svigerinna til vertsfaren min, Peter i Tyskland bor i Sydney, og av henne fikk vi anbefalt Pebbley Beach. Dette er en strand hvor det er kengurugaranti! Da vi gikk ut av bilen, var det fult av fargerike fugler på parkeringsplassen. Nede på stranda fikk vi etter hvert øye på en liten kenguru som satt og spiste gress. Thanh var litt skuffa, han hadde trodd det skulle være flere, og at vi skulle få se dem hoppe rundt. I neste sekund hopper de ut av buskene, en etter en. Boing, boing boing bortover. Merkelige dyr! På det meste hadde vi 15 rundt oss! Og de var helt tamme! Ettersom vi ble litt varme i trøya, turte vi også å ta på dem! Dette var virkelig en opplevelse for livet…

Dessverre begynte jeg å bli forkjøla, og i skikkelig dårlig form. Mistenker at det har noe med noen av disse bassengene å gjøre… Vi kjørte nordover, til Wollongong. Der fant vi et stygt og overprisa YHA-hostell, hvor det krydde av oversiza finske svømmere. Det ble en laaaaaaaaaaang søvnfri natt, og vondt i hele kroppen.

Lørdag 17.01

Vi hadde planlagt å bli et par dager i Wollongong, men da vi ikke klarte å finne en ordentlig plass å bo, kjørte vi nordover. Vi fant ikke noe langs veien heller, og plutselig var vi i Sydney! Det har gått greit å kjøre etter kart tidligere, men når det er 80 felt motorvei som tar av i alle retninger, er det en utfordring for alle og enhver! Takket være en god kartleser, og en enda dyktigere sjåfør kom vi oss til Manly,en forstad på andre siden av Sydney, som vi hadde fått anbefalt av vår kjenning i Sydney. En idyllisk plass! Problemet ble nok en gang å finne et sted å bo, men etter litt leting fant vi et hyggelig hostell. Her var det en sær skrue som styrte skuta. Han var hyggelig, for all del, men alt foregikk etter ”system”, og det var små lapper og beskjeder med regler for alt mulig. Lurer på om han led av tvangstanker… Anyway, jeg var i kjempedårlig form, og selv om sola skein ute, og det var gangavstand til stranda, sovna jeg i senga klokka fire midt på dagen… Ble en rolig kveld…

Søndag 18.01

Vi innvilget oss en slapp-av-dag på stranda, for å komme oss til hektene igjen. Hostellet har som sagt gangavstand til stranda, og stranda er deilig! Vi slappet av, badet, og leste bok. Nyter livet!

Mandag 19.01

Tid for å oppleve Sydney! Vi tok en båt inn til sentrum, som ga oss sjansen til å ta flotte skyline bilder av Sydney. Vi satte kursen mot operaen først i og med at den er den største attraksjonen av dem alle! Den er faktisk en fantastisk vakker bygning. Lonely Planet –guiden vår sa vi burde ta en guidet tur der inne også, men de pengene kunne vi vel ha spart oss… likevel, vi fikk høre litt av historien og alt rundt byggingen, så det var interessant da!

Deretter gikk kursen opp til Kings Kross, men vi visste ikke helt hva vi så etter, så vi dro derfra. Satte oss på en kafé ved havna og spiste pizza og drakk en øl, før vi tok en drink mens vi ventet på at solen gikk ned, så vi fikk se operaen i mørket på hjemturen.

Tirsdag 20.01

Nok en rolig dag på stranda/ planlegging av turen videre. Vi tok begge en telefon hjem, og ble grepet av litt hjemlengsel, før vi så ut av vinduet, og ned på stranden, og ristet det av oss!

Onsdag 21.01

I dag kjørte vi fra Manly… Litt trist egentlig, kunne godt ha vært en uke til på dette stedet! Vi satte kursen nordover, mot Newcastle i første omgang. Ikke så lett å finn veien dit, de er gnukke på skiltene her nede… På et vis havnet vi da ut på veien likevel. Vi forvillet oss etter hvert ut på en liten veg, og så skilt med ”Reptilpark”. Spontane som vi er, svingte vi innom! Betalt 15 luringer hver, og kom inn i en park med mye skumle dyr! Vi så på slangeshow, der vi også fikk lære litt om hva man gjør om man blir bitt. Ikke dumt. Problemet er jo at man må gjøre ulike ting avhengig av hva man blir bitt av… Tror jeg får panikk uansett jeg! Vi så også noen søte koalaer. For noen daffe dyr!!! De sitter helt henslengte som en potetsekk, og gnafser mat. Etter dette kjørte vi videre nordover. Fant oss et koselig lite motell i Taree.

12.01.09 Roadtrip, på ”feil” side av vegen!!!

2009-01-12T20:37:00.002+08:00

Vi brukte dagen i går på å finne en leiebil. Viste seg å være litt vanskelig, de skal ha nokså høye summer fra oss stakkarene under 25… Etter å ha trasket igjennom hele Melbourne fant vi en liten sjappe som kunne leie ut en bil til oss, fra Melbourne til Brisbane, 14 dager for rundt 850 AUD(1 AUD= 4,8 NOK, do the math!). Vi fant ut at vi kunne leve med det, i og med at bussturen alene ville kostet oss i overkant av 3000NOK til sammen det også, og det er ganske mye mer pleassure å sitte i en bil! Det gir oss også mulighet til å se litt andre steder, litt utenfor turistflokkene.

Mye trasking --> Trenger kaffe!!

Nå som vi også har en ankomstdato i Brisbane, kunne vi også booke hostel et par dager der. Vi har ikke booket noe for perioden med leiebil, da vi satser på å ta ting som det kommer, kjøre litt, være litt i ro, osv. Er tross alt 200 mil vi (Thanh) skal kjøre…

Vi hadde booket en ekstra natt på Urban Central, for å ha litt tid til å planlegge. Vel å merke ikke lenger på dobbeltrom, men på en ”dorm”, altså et fellesrom vi delte med et annet par. Det gikk helt greit, de var Kiwier, han ene var halvt svensk. En grei måte å spare litt penger på!

Bilen fikk vi hente klokken tolv i dag. En søt lyseblå liten Honda. (Bilde kommer, for spesielt interesserte...) Rattet er på feil side i bilen, det er vel eneste feilen med bilen. For min del en ganske vesentlig feil. Jeg sitter altså på ”førersiden”, men har verken ratt eller pedaler! Bilutleiefirmaet lå på andre siden av Melbourne, så vi måtte starte turen med bykjøring, i en by med over 1 million innbyggere. Det var et h*lvete, mildt sagt. Jeg fikk skikkelig sammenbrudd etterpå. ALT er jo motsatt! Det verste var nok likevel å være riktig plassert i vegen. Da Thanh parkerte, skrapa vi opp begge felgene, og var nesten enige om å kjøre tilbake med bilen. Så oppdaga vi at det var hjulkapsler, og ble enige om å gi det hele en sjanse til. Med hjerte i halsen bar det ut på vegen igjen.

Vi fomla rundt en time før vi fant riktig veg. Det gikk bedre med kjøringen etter hvert, og det skal sies at Thanh er en dyktig sjåfør! Vi kjørte rundt 30 mil, til Lakes Entrance, en koselig liten by, ved, som navnet sier, inngangen til en sjø. Her er det gangavstand til Ninety Miles Beach, en kjent strand, som er nitti miles lang. I morgen er det meldt 38 grader, så da skal vi prøve den ut! Vi bor på et kjempekoselig motell de neste to nettene. Her er det basseng, og fullt utstyrte rom med kjøkkenutstyr og det hele!

Vi har fortatt ikke sett en eneste kenguru, men vi har sett to ”fareskilt” med bilde av kenguru på! Vi har ikke sett en eneste edderkopp, men jeg så noe spindelvev i morrest. Slanger har vi heller ikke sett. Har ikke blitt brun enda, men er litt lyserød på skuldrene og nesa…

10.01.09 Av og til lønner det seg å stoppe opp, og planlegge

2009-01-12T20:18:00.003+08:00

Vi er nå i Melbourne, Australia.

Turen hit gikk kjempefint. Vi startet fra hotellet i Hong Kong tidlig, tidlig om morgenen, etter bare noen timers søvn. Etter litt løping frem og tilbake fant vi riktig buss i retning flyplassen. Der ble det litt kluss da de fortalte oss at vi ikke fikk sitte ved siden av hverandre. Jeg var trøtt, og uten frokost i magen, så jeg frika ut litt… Heldigvis ordner alt seg for snille piker, og noen andre byttet plass, slik at vi fikk nyte flyturen ved siden av hverandre :) Det er det beste flyet jeg har reist med! Også her var det DVD-skjermer på hvert sete, men disse gikk det an å se på! (I motsetning til de i flyet til Hong Kong, der alt bare var grums). På skjermene kunne vi velge mellom filmer, spill, TV-serier osv… Tiden gikk kjempefort!

Vel fremme i Melbourne sto vi i en laaaaang kø, der all bagasje ble sjekket. Det er visst ganske strenge regler for hva man kan bringe inn i Australia. Blant annet all mat, og gjenstander av tre blir sjekket. Vi hadde med nugatti(!), og spisepinner(!), og måtte pent stå i kø.

Vi følte oss ganske så lurt da vi gikk ut av flyplassen, og det var rundt 12 grader og vind. Skal det ikke være sommer? Synd vi bare har med en varm genser hver…

Første natt i Melbourne hadde vi booket et motell på flyplassen. Veldig greit. Eneste problemet var å få i seg noe mat, det viste seg at McDonalds var det eneste stedet som hadde åpent. Jaja, mette ble vi. Deilig å legge seg å sove i en seng! Jeg sliter litt med min egen variant av jet-lag, jeg våkner i fem-seks tida, og får ikke sove… jaja, godt jeg har noen jeg kan vekke, for å holde meg med selskapJ

På dette motellet klarte Thanh kunststykket å glemme igjen mobilen… Vi er helt sikre på at den lå igjen ved senga, men ingen har funnet den… Vi har ringt tilbake til motellet flere ganger, men har nå sperret simkortet. Det er altså ingen vits for dere i Norge i å sende SMS/ ringe.(Men det er bare å sende til min mobil da, 0047 908 80 497, om det er noe som haster).

Dagen etter gikk turen inn til Melbourne sentrum. Vi hadde booket to netter på Urban Central (etter tips fra min venninne Verena). Dette er et hostell for backpackere, med skikkelig leirskole-følelse. Vi har et stort og fint rom, og nede er det felleskjøkken og bar. God stemning, og mange hyggelige menneskerJ Her fikk vi også endelig vasket litt klær!

Vi har spankulert litt rundt omkring i Melbourne City, og kost oss masse!

I dag begynte vi å planlegge turen videre. Noe som viste seg å ikke være så lett… Mange overnattingssteder er fullbooket, og mange er dyre… Vi fant endelig et hostel i en liten koselig by, men så viste det seg at dit kom man seg ikke med offentlig transport… Vanskelig! Nå vurderer vi rett og slett å leie bil, og kjøre til Brisbane selv! Det er planen for i morgen, å sjekke priser, og å planlegge turen videre. Med en bil vil vi stå mye friere. Selv om jeg er litt skeptisk til å kjøre ”feil veg”.

Tilbake til HK: elektronikk og kjempebuddah!

2009-01-07T23:00:00.005+08:00

Da er vi ankommet kjære Hong Kong. Deilig å være tilbake i rene HK, der det ikke finnes søppel i gatene og folk forstår det vi sier! Vi booket inn på ”Lucky Hostel” som overraskende nok lå i samme bygget som det forrige hostellet vi bodde på i HK. Dette gjorde vi etter at vi hadde fått beskjed om at hostellet vi egentlig skulle bo på, valgte å ha stengt de dagene vi skulle komme. Tak over hodet fikk vi. Dette hostellet er litt finere enn hostellet vi bodde på de første dagene. Fliser på alle vegger og et bad på 0,5kvm, samt en utrolig utsikt over bakgården. Vi klager ikke , vi har jo hverandre :-P

En kan jo ikke besøke HK uten å handle elektronikk. Vi måtte derfor ut på shopping igjen. Nå fikk jeg styre skuta. Turen gikk nå til et 4 etasjers kjøpesenter med mange små butikker som selger gadgets (gadgets=duppeditter, gjerne elektriske som tuter og blinker, og gir mannen en ekstra glede i livet). Det ble til at vi kjøpte oss en ekstern harddisk hver og et UV-filter til speilrefleksen vår. Jeg tror vi gjorde gode kjøp.

I dag har vi sett HK største turistattraksjon! Den er 34 meter høy og veier 250 tonn og blir med dette verdens største Buddha i bronse! ”The Big Buddha” står på toppen av Lantau Island og vi tok metroen i 40min og en gondol i 20 min for å nå kjempen. Fra gondolen hadde vi en fantastisk utsikt over øya og byen. Vi forstår nå at Trondheim er en liten by med få innbyggere etter å ha sett et knippe høyhus som kan romme hele Trondheims befolkning. Da vi gikk ut av gondolen kunne vi skimte ”The Big Buddha” langt i fjerne. Litt trim ble det på oss og vi var andpustne da vi nådde kjempens føtter. Vi ”kysset” dem og gikk mot gondolen. På veien ned møtte vi faktisk på 5-6 UMB studenter som jeg har studert økonomi med. De skulle besøke venner på New Zealand. Utrolig, men sant :-)

I ettertid leser vi på wikipedia at Buddahen ble bygget i tidsrommet 1990-1993. Sikkert med heisekraner og gravemaskin... Vi føler oss litt skuffet. Det skal også sies at wikipedia ikke er en sikker kilde.

Vi koser oss masse!

Lurt av Lonely Planet, eller bare dumme turister?

2009-01-06T21:09:00.004+08:00

Den siste dagen i Kina besøkte vi ”Dapeng Fortess”. Vi fulgte Lonely Planets anvisninger, gikk på riktig buss (i feil retning vel og merke, men fikk byttet til riktig buss etter hvert) og ankom Wangmu nærmere 2 timer senere. Her byttet vi til en mindre buss som tok oss videre til ”Dapeng Fortress”. Selv med Lonely Planets noe mangelfulle anvisninger gikk turen overraskende bra. Det må sies at Lisbeth har en liten tendens til å bli bil/båt/buss/tog/fly-syk når vi er på farten, men hun klarte seg fint J.

I følge Lonely Planet er ”Dapeng Fortess” stedet der opiumkrigene ble utkjempet på 1900 tallet, og i dag er en livlig by. Det at byen er livlig kan vi med hånden på hjertet avkrefte og noe historie om opiumkrig fant vi ikke, heller ingen fiskere. Vi var de eneste turistene som hadde forvirret oss til dette forlatte stedet. Det ble til at vi kjøpte oss en pose pistasjnøtter og tok den sure bussturen på 2 timer hjem igjen.

Senere på kvelden, etter litt shopping, bestemte vi oss for å gi Lonely Planet en ny sjanse og valgte å besøke en av de anbefalte restaurantene i denne flotte guiden. Ingen av oss kan noe kinesisk så vi valgte å ta en taxi til restauranten ”Ding Tài Féng” (som btw på norsk betyr ”stor drage spiser liten firfirsle” og kan uttales på forskjellige måter). Taxisjåføren var ikke helt sikker på hvor restauranten lå, men var rimelig sikker. Han kjørte i 10-15min før han måtte bøye seg i støvet og ringe opplysningen. Opplysningen kunne ikke hjelpe oss. Vi finner nå ut at det står et telefonnr til restauranten i guiden som taxisjåføren ringer for oss (taxisjåføren snakker kun kinesisk). Etter at han har snakket med restauranten kjører han oss tilbake til det stedet der han plukket oss opp 20 min tidligere. – hva skjer nå?? Vi går ut av taxien og sjåføren peker på en bygning 10 meter unna oss og gir oss signal om at restauranten ligger 2 etasjer opp! Jøjjemeg… for en dag! Godt vi drar til HK i morgen!

Lisbeth trodde hun så en løvinne...

Hilsen fra Kina

2009-01-04T18:01:00.006+08:00

Nå befinner vi oss i Shenzhen, en liten by like over grensa til Kina. Dette er noe annet enn Hong Kong!

Før vi dro fra Hong Kong, tok vi en tur langs "Walk of Fame", hvor Thanh fant igjen flere av sine idoler:)

Her i Shenzhen er det absolutt ikke like rent, det er mye ekle lukter her, og støynivået er høyt. Det som er deilig er at vi her har funnet et stort fint hotellrom, til og med billigere enn det stygge lille hostelrommet vi hadde i Hong Kong.

I denne blokka bodde vi i Hong Kong

Vi har prøvd å reise litt på shopping, men det er ikke så lett å finne noe her. Mye søppel... Vi har kjøpt oss en bukse hver, og det er det! (Foruten noen sokker da!).
Den virkelig store opplevelsen var i går - da var jeg på "Fotoshoot". Vi ramla tilfeldigvis innom et sted der de styla og fiksa og tok bilder. Lite ante vi at det hele tok rundt tre timer... Thanh kjeda vettet av seg, mens jeg var i himmelen:) Ble dulla og fiksa til det ugjenkjennelige, før de tok bilder, i ulike klær. Det hele var utrolig profft laget, og jeg følte meg som en dronning! Vi skal hente bildene i morgen, da får vi også en plakat! Det blir neste års julegaver, Lisbeth i full-size:)
Når det gjelder mat, begynner vi å bli litt lei Kina-mat. Det er spesielt litt vanskelig siden svært få kan engelsk her, så det er ikke så lett å bestille mat. Likevel føler jeg meg trygg på at vi ikke har spist hverken hund, katt eller frosk enda! Ikke har vi vært dårlige heller! (bank i bordet...)

Vi er i gang! Godt nyttår!

2009-01-01T21:52:00.004+08:00

Nå er vi vel fremme i Hong Kong.
Flyturen gikk faktisk overraskende bra. Jeg slet fryktelig med å sove, og syntes tiden gikk veldig sakte. Jeg trodde vi hadde flydd rundt 4 timer, da Thanh sa; nå er det bare to timer igjen! Så da sov jeg nok ganske mye likevel:) Flymaten var ikke av det beste vi har smakt, men helt grei.
Vel fremme i Hong Kong tok vi buss mot hostellet. Sentrum var delvis stengt pga nyttårsfeiring, så vi måtte ta metroen siste stykket. Litt kaos, og MASSE folk i gatene! Ikke så lett når man drasser på alt man eier og har på ryggen...
Vi sjekket inn på hostellet, som ikke så helt ut som det gjorde på bildene som ligger på nettet... (kommer bilder senere!)Det ligger i ellevte etasje i en høy stygg bygning. Rommet er et flislagt kott med stålseng, med et lite bad ved siden av. Førsteinntrykket var at dette er et "høl", men nå har vi vendt oss til tanken på at dette er hjemmet vårt de neste dagene:)
Vel installert på rommet dro vi ut for å se litt av Hong Kong. Som sagt var gatene fulle av folk. (Thanh har gjemt seg et sted på bildet, "finn Willy") Vi lette etter "Times Square", da vi hadde hørt at dette var stedet for nyttårsfeiring. Trasket gate opp og gate ned. Vi klarte på et vis å finne stedet, men der var det så fullt, at vi gikk tilbake igjen. Ti over elleve gikk vi tilbake til hostellet, og sov oss gjennom nyttårsfeiringa...
Vi sov til over klokken ett dagen etter... Men det er lov når man er på ferie, og har jetlag! Vi dro ut for å se litt mer av byen. Prøvde oss på en vandrerute anbefalt av Lonely-Planet guiden vår. Hong Kong er altså en kjempestor by!! Det er stort sett bare høye svære bygninger her. Det som overrasker oss er hvor rent og ordentlig alt er. Folket er også smilende og vennlige - tror ikke vi har sett noen sure og gretne enda! Maten er også god, vi har spist en del nudler i dag, namnam! Været er perfekt for storby-vandring, det ligger på 15-20 grader og sol. Vi trives i Hong Kong:)

Klar for avreise!

2008-12-30T05:26:00.000+08:00

Da er sekkene pakket og klare, og vi er klare for å oppleve verden!