tirsdag 3. februar 2009

Nok en dag i (Surfers) Paradise

24. januar, lørdag. Vi sjekket ut klokken 10 fra hostellet Bunk, turens dyreste overnatting så langt, og satte kursen mot universitet vi skal begynne på om en måneds tid. Dette gledet vi oss til og skuffelsen ble stor da vi ankom universitetsområdet. Det var lite folk i gatene og alt var stengt. Greit nok det tenkte vi, det var jo tross alt lørdag. Det eneste som var åpent var biblioteket. Vi gikk inn og snakket med et par hyggelige bibliotekarer, som informerte oss om at alt egentlig er stengt frem til midten av februar! Altså vil vi ikke få hjelp eller informasjon om hvor vi kan bo eller noe før om 3 uker?? - Hæ, hva gjør vi nå? Vi satte oss i bilen, så på kartet og funderte på hva vi skulle gjøre videre. Brisbane er en by med subtropisk klima og byen ligger et lite stykke unna kysten. Varmt. Vi finner derfor ut at for å gjøre tilværelsen mest behagelig så må vi ha sand mellom tærne og Surfers Paradise sine laange strender ble da et naturlig valg.

Langhelgen mellom 23 og 26 januar er Australiaday-long-weekend, med andre ord betyr dette at Australias innbyggere benytter denne dagen til å dra på ferie. Dette gjorde det vanskelig for oss å få hostell, men tak over hodet fikk vi etter 4 forsøk. Vi sjekket inn på Backpackers Resort som ligger et stykke unna Surfers Paradise sentrum. Her delte vi en fin leilighet med et annet par. Felles kjøkken, bad, stue, men eget soverom.

26.januar er Australiaday. Australierne går ikke i tog. De er på stranden, griller og drikker øl. Er man i Australia så gjør man som australierne.

[Ei irsk berte tar et uskarpt bilde av oss]

28.januar valgte vi å sjekke ut i fra Backpackers Resort og inn på motellet over gata som kunne tilby oss motellrom med tilgang på trådløst internett og deilig svømmebasseng. (Det vi ikke fikk opplyst ang. det trådløse nettverket er at vi omtrent må sitte i bassenget for å få dekning, og når vi har dekning så går nettet helt UFATTELIG tregt!).

[Thanh er litt irritert...]

Resten av denne solrike dagen tilbrakte vi på stranden, kun avbrutt av noen små regnbyger som har en tendens til å dukke opp innimellom, som egentlig er ganske deilige og avkjølende.

29.januar i dag gikk vi en solskinnstur inn til Surfers Paradise sentrum, en tur på 15-20min. Her kjøpte vi oss en is hver. Ikke en hvilken som helst is heller, men en is der vi kunne finne en mp3 spiller inni isen! Vi fant ikke en mp3 spiller inni isen og følte oss litt lurt.

[Surfers Paradise i bakgrunnen]

30.januar i dag badet vi i motellets basseng mens det plaskregnet. Så dro vi til stranden. Stranden, som for øvrig ligger 200 meter unna motellet, kan sammenlignes med en strand hentet fra den populære tv3 tv-serien Baywatch, som jeg sent på 90-tallet var en stor tilhenger av. Ahh… en serie med sol, strand og brystfagre livreddere som på de underligste måter reddet liv… I dag var stranden nesten tom for folk, trolig grunnet morgenens plaskregn, men delvis også grunnet tusenvis av ”Marine Stingers” som hadde skylt opp på land og som lå delvis i vannet. ”Marine Stingers” er en bitteliten brannmanet.

Det var nesten ingen som badet pga. skrekk! Dette inkludert oss. Lisbeth moret seg med å gå rundt å tråkke på disse stakkars manetene som lå langs stranden fordi de laget en morsom lyd når luftblæren i dem sprakk. Jeg valgte å fordrive tiden med å grave et stort hull i sanden. Greit at ingen bilder ble tatt i dag.

[Lisbeth har gravd seg litt ned i sanden slik at jeg ser høy ut]