13-19.07

13.07
Kvart på seks lander vi i Kuala Lumpur. Altfor trøtte. Vi hadde planer om å treffe Didrik her, en kompis av Thanh, men det rekker vi akkurat ikke(ironisk nok skulle han fly til Sydney).Vi veksler litt penger, og setter oss inn i en taxi, for å kjøre til hotellet (som vi faktisk booket på forhånd). Turen tar en time, og jeg sover godt. Vel fremme, kan de fortelle oss at vi ikke får sjekke inn før klokken tolv (ja vi var optimistiske, men vi var TRØTTE). Vi setter igjen bagasjen, og setter kursen mot sentrum, med mat som mål. Det er VARMT og KLAMT. Gatene er et kaos av lukter, og her blir jeg introdusert for durian. Dette er en frukt, og har du ikke luktet den, kan jeg dessverre ikke forklare den. Det er rett og slett noe av det værste og mest intense jeg har luktet. Vi tar toget inn til sentrum, og etter litt om og men (kultursjokk til tusen, og overtrøtt) finner vi et sted der jeg synes det er trygt nok å spise. Vi tar oss tilbake til hotellet igjen, og får litt etterlengtet søvn. Deretter er det Kuala Lumpur by night. Vi har planer om å opp i Kuala Lumpurs twin towers, og har fått høre av Didrik at man må være tidlig ute om morgenen, så vi sjekker ut dette. Det viser seg at man må være det halv ni om morgenen, da et visst antall billetter blir delt ut gratis. Deretter er det stengt. Vi tar litt bilder, drar tilbake til hotellet, og stiller vekkeklokka.

[Petronas Twin Towers, Kuala Lumpur]

14.07

Klokken åtte bråvåkner vi. Oh noooo! Vi har forsovet oss en og en halv time. Ikke sjangs om vi rekker det nå! Vi hiver likevel på oss fillene, og stormer ut døren, tar de t togene mot skyskraperne, og kommer nøyaktig fem minutter for sent. Vi rekker å høre at det er tomt for billetter. Nokså surt, men ikke noe å gjøre noe med. Det er altfor varmt for oss ute, så vi blir litt inne på senteret og spiser. Vi følger en guide vi fant på nett, med ”Kuala Lumpur på 24 timer”, og tar toget til chinatown, og til Kuala Lumpurs Karl Johan. Ikke så altfor imponerte blir vi litt motløse. For oss var de to tårnene virkelig imponerende å se på, fantastiske byggverk.

[Oss med tårnene i bakgrunnen. Litt forurenset luft....]

Foruten dem har Kuala Lumpur lite å by på. Mye lukter og fattigdom. Kontrastene er store. Vi forviller oss inn på nok et senter, der de faktisk har innendørs tivoli. Ikke bare på tull heller, det er en skikkelig berg-og-dalbane der inne! Vi finner oss en bokhandel, og kjøper guidebok om Thailand, og Mumbai. Deretter spiser vi, og drar tilbake til hotellet. Det blir tidlig opp i morgen, og da kan vi ikke forsove oss!
15.07
Klokka ringer altfor tidlig. Flyet til Bangkok går ti over ni, så taxien henter oss klokken seks. Resepsjonisten på hotellet er så hyggelig, at de gir oss hotellfrokosten som takeaway på turen. I taxien vinker vi adjø til Malaysia. Vi er klare for Thailand. Flyturen går smertefritt, så kommer vi ut i annkomsthallen. Eeeh... hva nå? Vi hadde liksom ikke planlagt noe lengre, så det ender med at vi setter oss ned med den ferske guideboken og søker ut neste mål. Vi ønsker oss ut mot kysten, og finner øyen Ko Samet, som ser ut som et fint mål. Vi finner ut at for å komme dit må vi ta buss. Men først er det taxi i ca en time til bussentralen. Deretter venter vi et par timer på bussen, så er det buss tre og en halv time. Det var laaangt, på smal og humpete veg(av en eller annen grunn kjørte vi ikke på mootorvegen). Vi kom fram til et lite innbydende sted, og gikk for å finne båten som skulle ta oss ut til øya. Båten går når det er 20 passasjerer, ellers så må de som tar båten betale for de ”som manggler” dersom det er for få. Dette medfører at prisen doblet seg, noe som var hardt og svelge for en av de tyske turistene. Vi rister litt på hodet, turen koster uansett ikke mer enn 20 kroner liksom...

Båtturen tar omtrent en halvtime, og jammen er jeg glad jeg ikke hadde en dårlig dag, for her kunne jeg lett ha blitt sjøsyk... Vel fremme finner vi oss en liten Bungalow på Tok`s little hut, og går for å spise litt mat. Middagen koster ca 50 kroner for to, med drikke. Dette kan vi venne oss til! Etter en etterlengtet dusj stuper vi i seng, en lang dag med mye reising!

[Lisbeth kysser fisken...]

[Utsikten fra hytta vår. Vi ser havet!]

16.07

Vi finner ut at vi har valgt å reise til Thailand midt i regntiden. Dette medfører lite sol, og mye skyer, og en del regn. Men det er egetnlig helt greit, det betyr mindre turister, og varmt er det jo uansett. Vi legger oss til på stranden, og nyter dagen. Vannet er himmelsk varmt. Vi kjøper oss en kokosnøtt, som vi gomler i oss. Dette er jammen livet!

17.07
Nok en deilig dag på stranden, og hyggelig middag ute på kvelden.
18.07
I dag dukket faktisk solen opp, noe som medførte at vi begge er nokså røde. Dette var dagen for å prøve thai-massasje! For 60 kroner hver ble vi knadd i en time! Eller, knadd er kanskje ikke det rette ordet, det var mer trykking og pressing. Massasjedama mi sto nærmest oppå ryggen min og trampa. Det var ikke hele tiden så behagelig, men en opplevelse likevel!

[Sannsynligvis Thailands sterkeste Mojito]

19.07
Da var det på tide å forlate øya... vi pakker sakene, og rusler bort til kaien. En tur på over en kilometer, men vi sparer en tier på taxi. Vi må jo kjenne sekkene litt på skuldrene også. Jeg har aldri sett Thanh så svett før, hehe. Båtturen ble litt i heftigste laget for meg, men det gikk heldigvis bra. Etterpå hadde vi råflaks, og gikk rett på bussen til Bangkok – vi hadde ikke peiling på hvor og når den skulle gå, men plutselig var den der. Så var det tre og en halv time på humpete smal vei igjen... Gikk bra det også. Vi fant oss et guesthouse i gamlebyen i Bangkok, et som var anbefalt av guideboken. Det er ganske tydelig, for det er nesten bare hvitinger her. Etter mye reising var det klart for dagens oppdrag; å få sydd en drakt til meg. Man kan jo ikke være i Thailand uten å få sydd noe, så jeg bestemte meg for bukse og jakke. En gæren Tuk-Tuk-sjåfør tar oss til en skredder.

[def.Tuk-Tuk: Mopedtaxi på tre hjul. Inkl. gal sjåfør]

Etter litt om og men får jeg plukket ut stoff og snitt, og blir målt opp og ned. Jeg skal tilbake 3 ganger (!) for å få alt tilpasset, så jeg håper det blir bra. Tilbake på hotellet ser vi også at det er Bangkoks beste skredder(National Geographic) vi har valgt oss ut. Et bra tegn.

Sydney

Hjemreise del 3

04.07
En deilig dag, perfekt for stranda. Vi koser oss. Dagens høydepunkt er når vi finner en kokosnøtt på stranda, og ved hjelp av en pinne, et par steiner, samt rå muskelkraft får vi åpnet den. Haha, hvor kult er ikke det liksom? Så der lå vi på stranda, og spiste kokos. Når vi ble lei av det, trakk vi tilbake til hostellet, der vi lå og slappet av i hengekøyene. Kvelden ble tilbrakt med en gjeng høylytte amerikanere som feiret nasjonaldag, og spilte diverse drikkeleker.
05.07
Ok, vi har bestemt oss. I dag skal vi opp i fallskjerm. Vi er oppe tidlig, for å bestille hopp. Vi er veldig usikre på hvilken høyde vi skal velge, 9000, 11000 eller 14000 fot. Vi bestemmer oss for det høyeste. Skal det være så skal det være. Jeg bestiller også video, skal jeg hoppe så skal jeg ha bevis på det også! Halv elleve blir vi hentet. Jeg har allerede vondt i magen. Vi fyller ut diverse papirer, der vi blant annet skriver under på at vi vet at det vi skal gjøre er livsfarlig. Jeg får enda vondere i magen... Så kommer ”tandemmasterne” våre. Jeg blir tildelt den eldste mannen, med det mest skrøpelige utstyret. Jeg spør om han har hatt noen ulykker, og han svarer ”ja, mange, jeg er akkurat tilbake etter å ha vært ute av spill ett par år...”. Ja, det gjorde alt sååå mye bedre. Vi får på oss selene, og har en ultrakort briefing på hva vi skal gjøre- hodet og beina sånn og sånn osv. Merker at det hele går litt over hodet på meg. Så setter vi oss inn i bussene som fører ut til flyplassen, og vips så er vi inne i flyet...ingen vei tilbake nå! Vi kommer høyere og høyere opp, og jeg får mildt sagt panikk. Jeg ser i øynene til Thanh at han heller ikke er så høy i hatten lengre. Tandemmannen min har en liten peptalk med meg,og forklarer at han har kone og fire barn, som alle har hoppet med han, at han har gjennomført 11000 hopp, og aldri hatt den minste ulykke med tandem. En mann med mye erfaring altså... Han viser meg også reserveskjermen, som utløses automatisk ved en gitt høyde. Det hjelper på et vis, men likevel har jeg panikk. Døren åpnes, og folk hopper ut en etter en. Dette er siiinnsykt! Det blir Thanh sin tur, og forskrekket ser jeg han faller nedover. Jeg slutter å tenke, og lar bare kroppen bli styrt mot åpnningen. Nå dør jeg, tenker jeg. Og vips så er vi ute. Jeg hyler og hyler og hyler og hyler. Fra en høyde på 14000 fot, tar det ett minutt før fallskjermen utløses. Ett minutt er sykt lenge. Man faller 3 kilometer! På et vi klarer jeg å nyte utsikten også, utover kystlinjen, øyene og Great Barrier Reaf. Også løses skjermen ut. Guuuud så letta jeg ble. Jeg roper ut ”it works!!!!!”. Deretter er det bare moro de fem minuttene vi seiler rundt. Jeg får til og med overta styringen, og svinger hit og dit. Så er det tid for landing, og vips så står jeg nede på stranden. Noe så deilig vet jeg ikke om jeg har kjent før. Thanh kommer bort, og jeg får en god klem.
Etter å ha kommet oss litt, drar vi bort til nærmeste pub, og bestiller øl og pizza. Vi er litt shaky begge to. Vi benytter også sjansen til å sjekke karakterene våre, og vi har stått alle fag begge to! Kan dagen bli bedre?
Vi roer oss litt i hengekøyene igjen, før det blir tid for å dra til bussen. Vi skal opp til Cairns, en tur på ca to timer.
Vel fremme kommer vi oss inn på et fint hostel, og spiser litt mat.
06.07
Cairns er Queenslands nordligste by, med tropisk klima. Det er deilig! Vi har kjent hele veien at det har blitt varmere og varmere jo lengre nord vi har kommet. Nå gjelder det å suge til seg all varme, før kursen går mot kalde sydney.
Vi går litt rundt omkring, lager oss god mat, og koser oss på den kunstige stranden som er bygd opp nede ved vannet.
08.07
Nok en varm dag. Gradestokken viser 30+(dette er altså vinter). Vi legger oss på stranden igjen, og tar livet med ro.

Hjemreisen del 2

Jeg har innsett at jeg skriver aaaalt for mye. Jeg har derfor full forståelse for de som kun ser på bildene hehe : -)
27.06
Vekkerklokken ringer ubarmhjertig tidlig. 6!!! Skulle gjerne sovet noen timer til. Det har plaskregnet hele natten, men HELDIGVIS har det klarnet opp på morgenkvisten! Vi skal nemlig på en todagerstur til Fraser Island, verdens største sandøy (120 x 15 km – og det sies at det er mer sand her enn i Saharaørkenen!). Vi blir hentet i en stor firehjulstrekker klokken 7(etter å ha spist frokost; havregryn med vann og ananas). Vi blir litt lange i maska da vi oppdager at vi skal kjøre sørover to timer før vi tar båt over til Fraser. Dette betyr at vi kunne gått av bussen noen timer tidligere i går, og fått noen timer ekstra søvn! Jaja, vi kommer over det. Vi reiser med et par fra Canada, to Kiwier og ei jente fra Tyskland. Fergeturen over tar 7 minutter, deretter er det bare sand! ”Highwayen” er stranda! Det er kritthvit strand så langt øyet rekker. Dessverre er det ikke egnet å bade her, det kryr av hai, og strømmene er sterke. Det som er noe uforståelig er hvor grønt og fint det er. Trær og planter vokser i sanden, og gjør at øya fra luften ser frodig og grønn ut. Dyrelivet er også spennende, med flere sjeldne arter. Vi kjører til ”Eli`s Creek”, en liten ferskvannselv. Der vasser/bader vi og spiser lunsj. Deretter kjører vi opp til Indian Head, hvor vi har en ubeskrivelig utsikt over øyas kystlinje. Dette er et bra sted for å se hai, delfiner, hval og havskilpadde. Dessverre ser vi ikke annet enn storfisk, men vi er fornøyde likevel. Nå går turen tilbake langs stranden, først til The Pinnacles, og deretter til Maheno, ett skipsvrak. Vi har historietime, og tar litt bilder. Så vandrer vi litt innover på sanddynene. Vi løper opp- og delvis flyr ned. Det hele føles uvirkelig, da det ser ut som en deilig påskedag på fjellet, men alt det hvite er sand og ikke snø!!!Vi vandrer tilbake og setter kursen mot leiren. Vi skal sove i brakker i en liten forskerlandsby (Dilli Village) sør på øya. Vi tar en deilig dusj, spiser grillmat, og når klokken er ni sover vi alle...
28.06
Frokost klokken syv, og avreise åtte. Ganske trette, men nå skal indre Fraser utforskes! Første stopp er ”Central Station”, der vi har en regnskogvandring. Vi ser på sjeldne trær, og vakker natur. Deretter setter vi kursen mot turens høydepunkt – Lake McKenzie! En utrolig vakker turkis innsjø, med kritthvit sand rundt. Så fin sand finnes kun her – og på Whitsunday Beach (omtales senere). Sanden er perfekt til spa-behandlinger, og den lave ph’en på vannet gjør at hud og hår kjennes glatt og deilig. Det er egentlig litt for kaldt til å bade, men vi må nesten bade likevel(og dermed var jeg forkjøla de neste tre dagene...). Vi soler oss og slapper av i sanden, før vi spiser lunsj og kjører tilbake mot fastlandet. I løpet av turen fikk vi sett hele 12 dingoer (noe som er ganske utrolig, da det sies at det bor bare 150 av dem på øya!). Tilbake på fastlandet er det nok en gang en totimers kjøretur opp til hostellet. Der henter vi bagasjen vår, og spiser taco. Så er det klart for turen videre. Natten skal nemlig tilbringes i buss! Vi skal fra Hervey Bey til Airlie Beach – noe som tilsvarer en busstur på 12 timer! Nevnte jeg at vi allerede var slitne og trøtte, og jeg tett i hodet av forkjølelse??
29.06
Bussturen gikk overaskende bra. Mesteparten av turen foregikk i mørke, så det gikk greit å sove. Og da går jo tiden raskt! Vel fremme i Airlie Beach i nitiden var oppgave èn å finne hostell for natten. Etter litt kluss sjekket vi inn på Magnum, et backpackersted. De skulle ha 54 dollar (ca. 270kr) natten, så vi booket like gjerne to med det samme. Så var det å få i seg noe mat, før vi satte kursen mot stranden. Dette ble en kort dag, da vi var slitne etter nattens lange reise. Så nok en gang ble det tidlig kveld på oss gitt....
30.06
Aaaaah, sove så lenge man vil, og INGEN planer annet enn å pleie hudfargen i løpet av heeele dagen. Dette trengte vi! Vi tar det helt med ro, og lar pulsen senke seg. Deler en gigantisk Fish-n-Ships til lunsj. Ferie! Ettermiddagen bruker vi til å booke seiltur! Airlie Beach ligger like ved Whitsunday Islands, som er en perfekt seileplass! Avreise tidlig i morgen, så nok en tidlig kveld på oss... I dag kom det også hyggelige oppdateringer fra Trondheim, gratulerer så mye til Joakim og Eireen, nå var det jammen på tide at han kom seg ut!
01.07
Ææææ opp så tidlig?? Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Hva har jeg å gjøre på en seilbåt liksom? Jeg vet ingenting om seiling, jeg blir båtsyk på Kielferga, og jeg har FOBI mot dypt vann. Man skal utfordre seg selv, men jeg føler jeg har tatt meg vann over hodet her... Heldigvis er vi to da... Båten heter Siska, og vi reiser med 18 andre, og et mannskap på 3. Alle er litt skuffet, da det er så og si vindstille. Gjør det noe da? –tenker jeg i mitt stille sinn...
Thanh og jeg kommer oss sist ombord i båten, noe som innebærer at våre senger praktisk talt er i kjøkkenet/stua... Jaja, hva skal man vel med privatliv?? Det er på med bikini, ett tonn med solkrem, og opp på dekk. Solen steker, det er vindstille, og jeg begynner å tenke at dette skal jeg jammen klare. En flokk delfiner hilser oss velkommen, og svømmer helt inntil båten. Rakk dessverre ikke å hente kamera, men synet vil jeg aldri glemme uansett. Etter en times tid stopper båten. Snorkling! Jeg kjenner det snører seg i halsen. Som skrevet tidligere har jeg fobi mot dypt vann. Jeg er ikke litt redd, jeg får panikk! Alle hopper i vannet, men jeg blir stående på båten. Æsj, dette er ikke særlig gøy... Jeg tenker med meg selv at jeg heller hopper i fallskjerm, enn ned i vannet... Heldigvis er det en annen norsk jente, med samme problem som meg ombord. Etter å ha felt noen tårer, bestemmer jeg meg for å prøve. Skippern vår frakter oss med gummibåt litt nærmere land, og så er det opp til oss. Jeg hopper i vannet, og kjenner panikken brer seg. Hvorfor i h%lvete gjør jeg dette mot meg selv??? Men etter å ha fokusert på å puste i fem minutter, greier jeg faktisk å stikke hodet under vann. Jeg og Merethe tviholder i skumputa som holder oss flytende, og sakte men sikkert slipper panikken taket! Det er helt fantastisk å se under vann, koraller og fisk i alle farger! Et lite glimt av Nemo får jeg også. Jeg føler meg uovervinnelig!!! Etter at alle har snorklet seg ferdige, kjører vi mot stranden som er kåret til verdens andre eller tredje beste strand(avhengig av hvem du spør). Sanden er nesten helt rent silisium, og det sies at sand herfra ble brukt til å lage linsene på Hubble teleskopet! Nå er alt fredet, så ikke engang et sandkorn kan fjernes herifra på lovlig vis. Det er ikke noe som er bedre enn kritthvit sand og blått hav. På grunn av vanskelig ankomst er det også ganske folketomt her. Det er likevel Australias tredje mest fotograferte sted, etter Ayers Rock og operahuset. Sanden kan visstnok brukes til mye forskjellig, blant annet kan du fjerne riper i brilleglass med våt sand?! Når solen går ned, er det ombord i båten igjen. Praten sitter løst, og vi har en hyggelig kveld. Det er stjerneklart og vindstille. Eneste lyden man hører, er skilpaddene som når vannoverflaten og trekker pusten med et høyt gisp. I ellevetiden køyer vi, og sovner så snart hodet treffer puta.
02.07
Halv seks vekkes vi- soloppgang! Vi hutrer oss opp på dekk, og nyter synet. Det ser ut til å bli nok en dag med knallblå himmel. Aaah deilig! Vi ser flere skilpadder som er oppe i vannovverflaten og puster, og i horisonten får vi også glimt av hvaler! Også i dag er det snorkling, og også i dag kommer jeg meg i vannet. Jeg tør til og med å hoppe uti fra båten, på dypet, uten våtdrakt! Hurra! Litt utover dagen tar vinden seg opp, og seilene blir heist. Vi soler oss, nyter utsikten, og har en fin dag. Jeg må også skryte av maten, vi blir servert nydelig mat hele tiden! Luksus! Den siste timen ombord på båten har kroppen min fått nok, og jeg tilbringer den siste tiden kjempekvalm. Det kjipe er at det liksom ikke gir seg når man går av, jeg sjangler og kjenner bølger til dagen etterpå... Men turen har helt klart vært verdt hver dollar! På kvelden møter vi flere av båtkompisene våre på den lokale baren. Nok en hyggelig kveld, og nok en gang stuper vi i søvn... Det er hardt å ha ferie, hehe.
03.07
Tidlig opp, for å pakke og sjekke ut fra hostellet. Den eneste maten vi har er havregryn, og det frister lite med havregryn med kaldt vann. Så vi rusler innom supermarkedet, og handler litt frokost, før vi setter oss ute på en benk ved stranden og nyter morgensola. En utrolig fin start på dagen. Men vi må videre, og det er på tide å gå ombord på bussen igjen. I dag reiser vi fra Airlie Beach, og opp til Mission Beach. En tur på ca 8 timer. Mission Beach ble valgt på bakgrunn av Lonely Planet beskrivelsen: ”Blessed with a cosy village atmosphere and the dreamiest stretch of palm-fringed sand along the northeast coast, Mission Beatch is a favourite spot to chill”. Høres det ikke deilig ut? Men når vi kommer frem, oppdager vi at stedet er kjent for noe annet også… Det er visstnok et av Australias beste steder for fallskjermhopping… Vi booker oss inn på hostel, kjøper litt mat og drømmer om å hoppe ut av fly. Er det ikke mot menneskets natur å kaste seg ut fra et fly? Vi er ikke helt sikre på hva vi mener om saken, og velger å sove på det...