27.06
Vekkerklokken ringer ubarmhjertig tidlig. 6!!! Skulle gjerne sovet noen timer til. Det har plaskregnet hele natten, men HELDIGVIS har det klarnet opp på morgenkvisten! Vi skal nemlig på en todagerstur til Fraser Island, verdens største sandøy (120 x 15 km – og det sies at det er mer sand her enn i Saharaørkenen!). Vi blir hentet i en stor firehjulstrekker klokken 7(etter å ha spist frokost; havregryn med vann og ananas). Vi blir litt lange i maska da vi oppdager at vi skal kjøre sørover to timer før vi tar båt over til Fraser. Dette betyr at vi kunne gått av bussen noen timer tidligere i går, og fått noen timer ekstra søvn! Jaja, vi kommer over det. Vi reiser med et par fra Canada, to Kiwier og ei jente fra Tyskland. Fergeturen over tar 7 minutter, deretter er det bare sand! ”Highwayen” er stranda! Det er kritthvit strand så langt øyet rekker. Dessverre er det ikke egnet å bade her, det kryr av hai, og strømmene er sterke. Det som er noe uforståelig er hvor grønt og fint det er. Trær og planter vokser i sanden, og gjør at øya fra luften ser frodig og grønn ut. Dyrelivet er også spennende, med flere sjeldne arter. Vi kjører til ”Eli`s Creek”, en liten ferskvannselv. Der vasser/bader vi og spiser lunsj. Deretter kjører vi opp til Indian Head, hvor vi har en ubeskrivelig utsikt over øyas kystlinje. Dette er et bra sted for å se hai, delfiner, hval og havskilpadde. Dessverre ser vi ikke annet enn storfisk, men vi er fornøyde likevel. Nå går turen tilbake langs stranden, først til The Pinnacles, og deretter til Maheno, ett skipsvrak. Vi har historietime, og tar litt bilder. Så vandrer vi litt innover på sanddynene. Vi løper opp- og delvis flyr ned. Det hele føles uvirkelig, da det ser ut som en deilig påskedag på fjellet, men alt det hvite er sand og ikke snø!!!Vi vandrer tilbake og setter kursen mot leiren. Vi skal sove i brakker i en liten forskerlandsby (Dilli Village) sør på øya. Vi tar en deilig dusj, spiser grillmat, og når klokken er ni sover vi alle...
28.06
Frokost klokken syv, og avreise åtte. Ganske trette, men nå skal indre Fraser utforskes! Første stopp er ”Central Station”, der vi har en regnskogvandring. Vi ser på sjeldne trær, og vakker natur. Deretter setter vi kursen mot turens høydepunkt – Lake McKenzie! En utrolig vakker turkis innsjø, med kritthvit sand rundt. Så fin sand finnes kun her – og på Whitsunday Beach (omtales senere). Sanden er perfekt til spa-behandlinger, og den lave ph’en på vannet gjør at hud og hår kjennes glatt og deilig. Det er egentlig litt for kaldt til å bade, men vi må nesten bade likevel(og dermed var jeg forkjøla de neste tre dagene...). Vi soler oss og slapper av i sanden, før vi spiser lunsj og kjører tilbake mot fastlandet. I løpet av turen fikk vi sett hele 12 dingoer (noe som er ganske utrolig, da det sies at det bor bare 150 av dem på øya!). Tilbake på fastlandet er det nok en gang en totimers kjøretur opp til hostellet. Der henter vi bagasjen vår, og spiser taco. Så er det klart for turen videre. Natten skal nemlig tilbringes i buss! Vi skal fra Hervey Bey til Airlie Beach – noe som tilsvarer en busstur på 12 timer! Nevnte jeg at vi allerede var slitne og trøtte, og jeg tett i hodet av forkjølelse??
29.06
Bussturen gikk overaskende bra. Mesteparten av turen foregikk i mørke, så det gikk greit å sove. Og da går jo tiden raskt! Vel fremme i Airlie Beach i nitiden var oppgave èn å finne hostell for natten. Etter litt kluss sjekket vi inn på Magnum, et backpackersted. De skulle ha 54 dollar (ca. 270kr) natten, så vi booket like gjerne to med det samme. Så var det å få i seg noe mat, før vi satte kursen mot stranden. Dette ble en kort dag, da vi var slitne etter nattens lange reise. Så nok en gang ble det tidlig kveld på oss gitt....
30.06
Aaaaah, sove så lenge man vil, og INGEN planer annet enn å pleie hudfargen i løpet av heeele dagen. Dette trengte vi! Vi tar det helt med ro, og lar pulsen senke seg. Deler en gigantisk Fish-n-Ships til lunsj. Ferie! Ettermiddagen bruker vi til å booke seiltur! Airlie Beach ligger like ved Whitsunday Islands, som er en perfekt seileplass! Avreise tidlig i morgen, så nok en tidlig kveld på oss... I dag kom det også hyggelige oppdateringer fra Trondheim, gratulerer så mye til Joakim og Eireen, nå var det jammen på tide at han kom seg ut!
01.07
Ææææ opp så tidlig?? Jeg har ikke lyst i det hele tatt. Hva har jeg å gjøre på en seilbåt liksom? Jeg vet ingenting om seiling, jeg blir båtsyk på Kielferga, og jeg har FOBI mot dypt vann. Man skal utfordre seg selv, men jeg føler jeg har tatt meg vann over hodet her... Heldigvis er vi to da... Båten heter Siska, og vi reiser med 18 andre, og et mannskap på 3. Alle er litt skuffet, da det er så og si vindstille. Gjør det noe da? –tenker jeg i mitt stille sinn...
Thanh og jeg kommer oss sist ombord i båten, noe som innebærer at våre senger praktisk talt er i kjøkkenet/stua... Jaja, hva skal man vel med privatliv?? Det er på med bikini, ett tonn med solkrem, og opp på dekk. Solen steker, det er vindstille, og jeg begynner å tenke at dette skal jeg jammen klare. 
En flokk delfiner hilser oss velkommen, og svømmer helt inntil båten. Rakk dessverre ikke å hente kamera, men synet vil jeg aldri glemme uansett. Etter en times tid stopper båten. Snorkling! Jeg kjenner det snører seg i halsen. Som skrevet tidligere har jeg fobi mot dypt vann. Jeg er ikke litt redd, jeg får panikk! Alle hopper i vannet, men jeg blir stående på båten. Æsj, dette er ikke særlig gøy... Jeg tenker med meg selv at jeg heller hopper i fallskjerm, enn ned i vannet... Heldigvis er det en annen norsk jente, med samme problem som meg ombord. Etter å ha felt noen tårer, bestemmer jeg meg for å prøve. Skippern vår frakter oss med gummibåt litt nærmere land, og så er det opp til oss. Jeg hopper i vannet, og kjenner panikken brer seg. Hvorfor i h%lvete gjør jeg dette mot meg selv??? Men etter å ha fokusert på å puste i fem minutter, greier jeg faktisk å stikke hodet under vann. Jeg og Merethe tviholder i skumputa som holder oss flytende, og sakte men sikkert slipper panikken taket! Det er helt fantastisk å se under vann, koraller og fisk i alle farger! Et lite glimt av Nemo får jeg også. Jeg føler meg uovervinnelig!!! Etter at alle har snorklet seg ferdige, kjører vi mot stranden som er kåret til verdens andre eller tredje beste strand(avhengig av hvem du spør). Sanden er nesten helt rent silisium, og det sies at sand herfra ble brukt til å lage linsene på Hubble teleskopet! Nå er alt fredet, så ikke engang et sandkorn kan fjernes herifra på lovlig vis. Det er ikke noe som er bedre enn kritthvit sand og blått hav. På grunn av vanskelig ankomst er det også ganske folketomt her. Det er likevel Australias tredje mest fotograferte sted, etter Ayers Rock og operahuset. 
Sanden kan visstnok brukes til mye forskjellig, blant annet kan du fjerne riper i brilleglass med våt sand?! Når solen går ned, er det ombord i båten igjen. Praten sitter løst, og vi har en hyggelig kveld. Det er stjerneklart og vindstille. Eneste lyden man hører, er skilpaddene som når vannoverflaten og trekker pusten med et høyt gisp. I ellevetiden køyer vi, og sovner så snart hodet treffer puta.02.07
Halv seks vekkes vi- soloppgang! Vi hutrer oss opp på dekk, og nyter synet. Det ser ut til å bli nok en dag med knallblå himmel. Aaah deilig! Vi ser flere skilpadder som er oppe i vannovverflaten og puster, og i horisonten får vi også glimt av hvaler! Også i dag er det snorkling, og også i dag kommer jeg meg i vannet. Jeg tør til og med å hoppe uti fra båten, på dypet, uten våtdrakt!
Hurra! Litt utover dagen tar vinden seg opp, og seilene blir heist. Vi soler oss, nyter utsikten, og har en fin dag. Jeg må også skryte av maten, vi blir servert nydelig mat hele tiden! Luksus! Den siste timen ombord på båten har kroppen min fått nok, og jeg tilbringer den siste tiden kjempekvalm. Det kjipe er at det liksom ikke gir seg når man går av, jeg sjangler og kjenner bølger til dagen etterpå... Men turen har helt klart vært verdt hver dollar! På kvelden møter vi flere av båtkompisene våre på den lokale baren. Nok en hyggelig kveld, og nok en gang stuper vi i søvn... Det er hardt å ha ferie, hehe.03.07
Tidlig opp, for å pakke og sjekke ut fra hostellet. Den eneste maten vi har er havregryn, og det frister lite med havregryn med kaldt vann. Så vi rusler innom supermarkedet, og handler litt frokost, før vi setter oss ute på en benk ved stranden og nyter morgensola. En utrolig fin start på dagen. Men vi må videre, og det er på tide å gå ombord på bussen igjen. I dag reiser vi fra Airlie Beach, og opp til Mission Beach. En tur på ca 8 timer. Mission Beach ble valgt på bakgrunn av Lonely Planet beskrivelsen: ”Blessed with a cosy village atmosphere and the dreamiest stretch of palm-fringed sand along the northeast coast, Mission Beatch is a favourite spot to chill”. Høres det ikke deilig ut? Men når vi kommer frem, oppdager vi at stedet er kjent for noe annet også… Det er visstnok et av Australias beste steder for fallskjermhopping… Vi booker oss inn på hostel, kjøper litt mat og drømmer om å hoppe ut av fly. Er det ikke mot menneskets natur å kaste seg ut fra et fly? Vi er ikke helt sikre på hva vi mener om saken, og velger å sove på det...
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar