13-19.07

13.07
Kvart på seks lander vi i Kuala Lumpur. Altfor trøtte. Vi hadde planer om å treffe Didrik her, en kompis av Thanh, men det rekker vi akkurat ikke(ironisk nok skulle han fly til Sydney).Vi veksler litt penger, og setter oss inn i en taxi, for å kjøre til hotellet (som vi faktisk booket på forhånd). Turen tar en time, og jeg sover godt. Vel fremme, kan de fortelle oss at vi ikke får sjekke inn før klokken tolv (ja vi var optimistiske, men vi var TRØTTE). Vi setter igjen bagasjen, og setter kursen mot sentrum, med mat som mål. Det er VARMT og KLAMT. Gatene er et kaos av lukter, og her blir jeg introdusert for durian. Dette er en frukt, og har du ikke luktet den, kan jeg dessverre ikke forklare den. Det er rett og slett noe av det værste og mest intense jeg har luktet. Vi tar toget inn til sentrum, og etter litt om og men (kultursjokk til tusen, og overtrøtt) finner vi et sted der jeg synes det er trygt nok å spise. Vi tar oss tilbake til hotellet igjen, og får litt etterlengtet søvn. Deretter er det Kuala Lumpur by night. Vi har planer om å opp i Kuala Lumpurs twin towers, og har fått høre av Didrik at man må være tidlig ute om morgenen, så vi sjekker ut dette. Det viser seg at man må være det halv ni om morgenen, da et visst antall billetter blir delt ut gratis. Deretter er det stengt. Vi tar litt bilder, drar tilbake til hotellet, og stiller vekkeklokka.

[Petronas Twin Towers, Kuala Lumpur]

14.07

Klokken åtte bråvåkner vi. Oh noooo! Vi har forsovet oss en og en halv time. Ikke sjangs om vi rekker det nå! Vi hiver likevel på oss fillene, og stormer ut døren, tar de t togene mot skyskraperne, og kommer nøyaktig fem minutter for sent. Vi rekker å høre at det er tomt for billetter. Nokså surt, men ikke noe å gjøre noe med. Det er altfor varmt for oss ute, så vi blir litt inne på senteret og spiser. Vi følger en guide vi fant på nett, med ”Kuala Lumpur på 24 timer”, og tar toget til chinatown, og til Kuala Lumpurs Karl Johan. Ikke så altfor imponerte blir vi litt motløse. For oss var de to tårnene virkelig imponerende å se på, fantastiske byggverk.

[Oss med tårnene i bakgrunnen. Litt forurenset luft....]

Foruten dem har Kuala Lumpur lite å by på. Mye lukter og fattigdom. Kontrastene er store. Vi forviller oss inn på nok et senter, der de faktisk har innendørs tivoli. Ikke bare på tull heller, det er en skikkelig berg-og-dalbane der inne! Vi finner oss en bokhandel, og kjøper guidebok om Thailand, og Mumbai. Deretter spiser vi, og drar tilbake til hotellet. Det blir tidlig opp i morgen, og da kan vi ikke forsove oss!
15.07
Klokka ringer altfor tidlig. Flyet til Bangkok går ti over ni, så taxien henter oss klokken seks. Resepsjonisten på hotellet er så hyggelig, at de gir oss hotellfrokosten som takeaway på turen. I taxien vinker vi adjø til Malaysia. Vi er klare for Thailand. Flyturen går smertefritt, så kommer vi ut i annkomsthallen. Eeeh... hva nå? Vi hadde liksom ikke planlagt noe lengre, så det ender med at vi setter oss ned med den ferske guideboken og søker ut neste mål. Vi ønsker oss ut mot kysten, og finner øyen Ko Samet, som ser ut som et fint mål. Vi finner ut at for å komme dit må vi ta buss. Men først er det taxi i ca en time til bussentralen. Deretter venter vi et par timer på bussen, så er det buss tre og en halv time. Det var laaangt, på smal og humpete veg(av en eller annen grunn kjørte vi ikke på mootorvegen). Vi kom fram til et lite innbydende sted, og gikk for å finne båten som skulle ta oss ut til øya. Båten går når det er 20 passasjerer, ellers så må de som tar båten betale for de ”som manggler” dersom det er for få. Dette medfører at prisen doblet seg, noe som var hardt og svelge for en av de tyske turistene. Vi rister litt på hodet, turen koster uansett ikke mer enn 20 kroner liksom...

Båtturen tar omtrent en halvtime, og jammen er jeg glad jeg ikke hadde en dårlig dag, for her kunne jeg lett ha blitt sjøsyk... Vel fremme finner vi oss en liten Bungalow på Tok`s little hut, og går for å spise litt mat. Middagen koster ca 50 kroner for to, med drikke. Dette kan vi venne oss til! Etter en etterlengtet dusj stuper vi i seng, en lang dag med mye reising!

[Lisbeth kysser fisken...]

[Utsikten fra hytta vår. Vi ser havet!]

16.07

Vi finner ut at vi har valgt å reise til Thailand midt i regntiden. Dette medfører lite sol, og mye skyer, og en del regn. Men det er egetnlig helt greit, det betyr mindre turister, og varmt er det jo uansett. Vi legger oss til på stranden, og nyter dagen. Vannet er himmelsk varmt. Vi kjøper oss en kokosnøtt, som vi gomler i oss. Dette er jammen livet!

17.07
Nok en deilig dag på stranden, og hyggelig middag ute på kvelden.
18.07
I dag dukket faktisk solen opp, noe som medførte at vi begge er nokså røde. Dette var dagen for å prøve thai-massasje! For 60 kroner hver ble vi knadd i en time! Eller, knadd er kanskje ikke det rette ordet, det var mer trykking og pressing. Massasjedama mi sto nærmest oppå ryggen min og trampa. Det var ikke hele tiden så behagelig, men en opplevelse likevel!

[Sannsynligvis Thailands sterkeste Mojito]

19.07
Da var det på tide å forlate øya... vi pakker sakene, og rusler bort til kaien. En tur på over en kilometer, men vi sparer en tier på taxi. Vi må jo kjenne sekkene litt på skuldrene også. Jeg har aldri sett Thanh så svett før, hehe. Båtturen ble litt i heftigste laget for meg, men det gikk heldigvis bra. Etterpå hadde vi råflaks, og gikk rett på bussen til Bangkok – vi hadde ikke peiling på hvor og når den skulle gå, men plutselig var den der. Så var det tre og en halv time på humpete smal vei igjen... Gikk bra det også. Vi fant oss et guesthouse i gamlebyen i Bangkok, et som var anbefalt av guideboken. Det er ganske tydelig, for det er nesten bare hvitinger her. Etter mye reising var det klart for dagens oppdrag; å få sydd en drakt til meg. Man kan jo ikke være i Thailand uten å få sydd noe, så jeg bestemte meg for bukse og jakke. En gæren Tuk-Tuk-sjåfør tar oss til en skredder.

[def.Tuk-Tuk: Mopedtaxi på tre hjul. Inkl. gal sjåfør]

Etter litt om og men får jeg plukket ut stoff og snitt, og blir målt opp og ned. Jeg skal tilbake 3 ganger (!) for å få alt tilpasset, så jeg håper det blir bra. Tilbake på hotellet ser vi også at det er Bangkoks beste skredder(National Geographic) vi har valgt oss ut. Et bra tegn.