Dagen for sightseeing! 95% av Thailands befolkning er buddhister, så da er man jo nødt til å innom et par templer når man befinner seg i hovedstaden. En fin anledning for Thanh til å utforske sin buddhistiske side. Vi tok båt til Wat Arun, et av Bangkoks mest kjente templer.
[Wat Arun sett fra elven]
[Meg i trappen]
Etter mye tempelhistorie, var det på tide med litt mat. Så var det på tide med skreddertur nummer to. Her falt også Thanh for fristelsen, og bestilte tre skjorter. Og etter litt om og men, bestilte jeg tre topper jeg og. Flinke selgere er de, vi får bare håpe de er like flinke til å sy!
21.07
Langversjon:
I dag gikk vi ut i fra hotellet vi bodde på, for å dra til en av Bangkoks største turistattraksjoner, Grand Palace. Ute på gaten treffer vi en hyggelig mann, som kan fortelle oss at i dag er en hellig dag for buddister, slik at Grand Palace er stengt frem til klokken 2. Mannen forteller at han er politimann, og har dagen fri for å tilbringe med familien. Han foreslår for oss å dra til ”den stående Buddhaen”, og ”lucky Buddha”. Han forklarer hvordan vi kan ta bussen dit eventuelt ta en ”tuk-tuk”. En Tuk-tuk kommer akkurat kjørende forbi, og han stopper og tar oss med.
Vi kjører til den stående Buddha, som er en kjent turistattraksjon, som også er omtalt i guideboken vår. 
Deretter blir vi kjørt til Lucky Buddha. Denne er ganske gjemt, og han forteller at alt for mange turister går glipp av dette stedet. Idet vi går inn i tempelet begynner det å plaskregne, så vi blir nødt til å stå der inne rundt en halvtime til det værste har gitt seg. I tempelet er det en hyggelig guide, som spør hvor vi har vært tidligere i Bangkok, og hvor vi har tenkt oss senere. Siden vi er studenter, anbefaler han oss å dra innom TAT, som er Thailands ”offisielle turistforening”. Han forteller at de lager gode pakketilbud med reise og hotell. Dette høres glimrende ut. Etter at han har ruslet avgårde kommer en annen man, som forteller han er soldat, men også han har fri pga helligdagen. Han begynner også å fortelle om TAT. Kraftig imponerte over servicen og hjelpsomheten, ber vi tuk-tuksjåføren om å kjøre oss dit. TAT skiltet henger godt synlig i vinduet, og vi går inn og blir møtt av en svært hyggelig kar, som snakker godt engelsk. Han anbefaler oss å reise til Koh Chang, en fin øy på østkysten. Etter en stund har vi sagt ja til en firedagerstur dit. Vi bestemmer oss for å skjemme oss bort litt, etter mange uker på billige hoteller og skitne hosteller. Dette er eneste luksusen vi unner oss, så vi booker et skikkelig fint hotell. Vi får se brosjyren, og faller pladask. Full avslapning i fire dager, på ett spa-resort, kan det bli bedre?? Deretter tar tuk-tuken oss til nok en skredder, han får visstnok betalt av de stedene han kjører innom. Siden han har vært så snill og kjørt rundt på oss hele dagen, sier vi ja til å gå inn og late som om vi skal ha noe. Vi ender opp med å bestille en vinterjakke hver (til vårt forsvar trengte vi det begge, da vi begge har lett etter en fin jakke omtrent et år). Glade og fornøyde drar vi tilbake til hotellet. Og der går det opp for oss. At vi har blitt lurt. Det er slett ingen helligdag i dag. Det finnes ingen ”lucky Buddha” – det er kun et sted der turister blir lurt. Reisen ble ikke kjøpt på TAT, men hos et firma med skremmende lik logo. Skredderen vi var oss er slett ikke noen offisiell leverandør hos kjente europeiske merker. Vi er innmari sinte på oss selv, og uendelig skuffet over at to oppegående mennesker kan være så utrolig blonde. Alle vi har møtt må ha vært med på det, fra den hyggelige ”politimannen”, til tuk-tuksjåføren, de to vi møtte ved Buddhaen, det falske TAT kontoret, og skredderen. Det blir en søvnløs natt, og vi ser konspirasjoner overalt.Kortversjonen: Vi ble lurt...
22.07
Dagen brukes til å fly mellom de to skredderne. Vi er lettet over at arbeidet på vinterjakkene faktisk er påbegynt, og at det ser ut til at vi faktisk vil få et godt sluttresultat – selv om de ikke er det de påsto å være.
Vi tar også turen til Grand Palace, som selvsagt var åpent i går også. En litt stiv inngangspris gjør at vi velger bort guiden, og dermed får vi egentlig ikke så mye ut av det. Hovedattraksjonen er The Emerald Buddha, en halvmeter høy statue i jadestein.
Vi drar tilbake, og forbereder oss på morgendagens reise mot kysten. Vi krysser fingrene for at det faktisk er en reise vi har bestilt, og at ikke pengene bare har forsvunnet i løse luften. Det blir nok en søvnløs natt.23.07
Vi blir heldigvis hentet av minibussen som avtalt. Det blir en lang reise, fra åtte om morgenen, til vi er fremme ved luksushotellet klokken fem. Der blir vi vist til Bungalowen vi har leid. Først da kommer tårene. Stedet kan best beskrives som et høl. Ordet luksus er totalt malplassert. Ingen av veggene er tette, vinduene er erstattet med plastpersienner, dusjen ligner en utedo.
Vi blir totalt rådløse. En telefon til forsikringsselskapet avslører at vi ikke er dekket mot svindel, kun tyveri. De ber oss ta kontakt med politiet, og ønsker oss fortsatt god sommer. En telefon hjem hjelper ikke stort det heller. Vi vurderer å dra tilbake til Bangkok, men det er en nitimers tur, og pengene forsvinner ut av vinduet. Jeg sitter og hulker i resepsjonen, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Da kommer en engel av en hotellmanager, og forteller at han kan oppgradere oss fra hølet av en bungalow til Thai suiten deres, uten at vi trenger å betale noe ekstra. Suiten er fantastisk, og ligner litt mer på det vi brukte sparepengene våre på. Totalt utmattet etter den lange dagen, sovner vi søtt i himmelsengen.
24.07
Den lange hvite stranden som ”TAT-mannen” lovte oss, er nokså fraværende, men hotellet har et fint basseng så det gjør ikke så mye. Vi slapper av med en god bok. Da dett begynner å regne, benytter vi tiden til en times aromamassasje. Jada, dette kan vi bli vant til!
25.07
Man kan jo ikke ligge å slappe av hele dagen, så i dag dro vi på elefantsafari!. Fantastiske dyr! Først gikk vi en runde i skogen/jungelen, deretter satte elefanten kursen mot elva. Der fikk vi bade med elefanten! En uforgelemmelig opplevelse, som best kan beskrives med bilder! Å sitte direkte på 2500 kilo muskler er en spesiell opplevelse...
Vel tilbake på elefantfarmen, får vi øye på en liten babyape. Jeg faller pladask for det lille nurket, som føles som en ekte liten menneskebaby, hadde det ikke vært for frekkheten. I det den krabber opp på hodet mitt, tar den øredobben min. Jeg leter febrilsk etter den på bakken, før apen gliser mot meg med øredobben i munnen. Jeg blir livredd for at den skal svelge den og kveles, men får heldigivs tak i den. Makan til frekkhet! Men søt var den da:- )
26.07
Siste dag ved kysten før resten av turen tilbringes i storby. Vi sitter mest mulig i solen, men jeg er likevel redd jeg reiser tilbake som en skikkelig bleikfis. Jaja, det finnes faktisk viktigere ting i livet.
27.07
Klokken ni blir vi hentet av minibussen igjen, også starter den laange turen. Vi blir tildelt katapultsetene bakerst i bussen, og hopper og spretter hele vegen tilbake til Bangkok.
På hotellet har jakkene ankommet, og dessverre passer de ikke. What to do? Vi tar en sjanse, og drar til skredderen igjen. De fikser heldigvis mye på en kveld, og i løpet av et par timer sitter vi begge med jakker som passer mye bedre.
28.07
Tid for å forlate Thailand. Vi har lært mye. Nummer en, ikke stol på fremmede! Nummer to, det er mange mannegriser her i verden! Jeg har mistet tellingen på antall vestlige femtiårige griser som vandrer rundt hånd i hånd med sine nyinnkjøpte tjueårige Thaikoner. Det går kaldt nedover ryggen hver gang jeg ser dem, og det er MANGE av dem... Likevel, Thailand er et fantastisk land, som jeg ikke føler meg helt ferdig med enda...
Nå venter Mumbai, India. Er vi klare for det? Nei, men om en uke er vi hjemme! Og da tror jeg at jeg holder ut hva som helst...
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar