Den siste tiden har vi tenkt mye. Frem og tilbake, og tilbake og frem.
Det hele startet med de sinnsykt vanskelige fagene jeg tar her nede, og det at jeg kun får 7.5 studiepoeng per fag – som gjør at det hele føles litt nytteløst. Spesielt med tanke på at neste semester blir verre. Jeg prøvde å overbevise UMB om å la meg ta tre og ikke fire fag neste semester, da det ville gjort ting myye enklere. UMB lot seg ikke rokke, og jeg begynte å innstille meg på å dra hjem. Begynte å se det positive i å dra hjem. I sitt stille tenkte også Thanh sine tanker…
Etter å ha kjempet en hard kamp med UMB, kom vi frem til en slags ”løsning” – at jeg tar ett fag på UMB som fjernundervisning, og tre fag her nede. Dette ville gitt meg full studiebelastning.
Men når man har innstilt seg på å dra hjem, er det ikke bare bare å ”innstille seg tilbake”… Hva, være her et halvt ÅR til??? Plutselig ble det litt vanskelig å finne de gode argumentene for å bli igjen… Samtidig som argumentene for å dra hjem hopte seg opp, og fylte hele arket.
Vi vet begge at neste semester blir tøft. Det blir beintøft. Dette semesteret har vi stort sett tilbrakt på biblioteket, og neste semester blir verre. Kunne vi ikke like gjerne vært i Norge da?? Vi har regnet litt på det, og vi rekker fint å ta de reisene vi hadde planlagt å ta i løpet av året på de seks ukene vi har ”vinterferie”.
Vil vi dra hjem eller ikke?
(Har du gode råd, er det bare å komme med dem)
Fortsettelse følger…
Innlegg
1 kommentar:
Hei og hopp gamle ørn :)
Bra med blogging, men dere kan jo ikke gi opp nå. Selv flytter jeg nedover om en måneds tid og dere bare demotiverer meg. Neida det går bra. Uansett, lykke til med valget.
Legg inn en kommentar